Vann over hodet

Jeg sitter og stirrer på opptaksprøven.


Tre vanskelige oppgaver som krever at jeg vrir opp kluten og tørker støv av hjernen.
Det er lenge siden jeg har følt meg så rynkete i pannen av en skoleoppgave.

Det er for mye for meg. Jeg føler meg veldig lite kreativ, og har ingen anelse hva det er de spør etter i oppgavene.
Det er mye abstrakt, og alt skal liksom understreke innholdet i et budskap. Et budskap som for øvrig ikke er helt klart for meg. Jeg aner ikke hva de vil!

Vurderingskriteriene og format-reglene er det verste ved det hele. De krever så mye ut av oppgaven at jeg ikke klarer å se for meg noe frittenkende og spektakulært, som man som regel vil ha.

Når jeg ser en oppgave, pleier det å dette noe ned i hodet mitt, som jeg kan jobbe ut fra.
Men når jeg ser på denne, skjer det ingenting. Det har aldri skjedd meg før, og det er vel kanskje et tegn på at jeg har tatt meg for mye vann over hodet?

Man kan ikke lage noe kunstnerisk og nydelig, dersom man hele tiden blir dratt tilbake av kriterier og regler. Jeg ser for meg noe stort og lekkert på papiret. Men etter hvert ord jeg leser i kriteriene, skrumper fantasien innover og innover. Og alt som er igjen på papiret er en dæsj med gult, og jeg kommer ikke inn på skolen.

Uææææ..

Too.. much.. pressure!