De fremmede

Vi har fått nye naboer.

Nederst i gaten, så man må gå/kjøre forbi når man skal et sted. Alle har sett dem. Noen glaner gjennom gardinene. De fleste har ikke snakket med dem.

Det er rart med det. At det kommer noen nye inn i nabolaget, uten at noen har hilst på dem engang. Jeg har jo ikke gjort det selv heller, selvom jeg fikk sjansen idag. Jeg gikk forbi huset deres akkurat når den nye dama gikk ut av døra tydeligvis i retning av bilen. Jeg prøvde ikke engang å oppnå øyekontakt for å bare gi et smil.

Jeg er litt skuffet over meg selv. For jeg er jo glad i å smile, spesielt når noen kan motta det.
Jeg vet ikke noe om dem. Annet enn at de har en Golf og en Jeep. Og de bygger en veranda med overbygg.



Lurer på hvor de er fra..
Har de barn? Er de dypt religiøse? Har de kanskje katt? Skal de feire jul i det nye huset?

Jeg håper de liker seg her.

Et bedre år

Nå nærmer julen og nyåret seg.
Når nyttår kommer er det mange som tenker på å endre vaner, slutte eller starte med noe. Fornye seg, rett og slett.
Jeg har på følelsen av at dette er fordi man vil gjøre noe for seg selv for å forbedre livskvaliteten. Bli et bedre menneske, om du vil.

Jeg tror det man velger som nyttårsforsetter har mye med hva som skjedde det foregående året, og kanskje at man vil at det neste skal bli bedre.
Naturligvis ønsker man seg forbedringer i livet på alle slags vis. Hvem vil vel ikke leve et fullkomment liv?

Årene skal liksom bli bedre og bedre og bedre.

Men jeg tar meg selv i å tenke på hvor fint jeg har hatt det i år. Jeg tror ikke jeg har noen forsetter for meg selv i det hele tatt.

Klart, jeg kunne ha satt opp et sunnere kosthold, smartere bruk av penger eller å ikke banne.

Men dette er i bunn og grunn ikke noe jeg ønsker helt og holdent kjenner jeg. Med tanke på det året som snart går mot slutten, har jeg hatt et ganske bra år. Jeg kan ikke si jeg ser på 2009 som en mørk og dyster periode av livet mitt. Jeg har hatt mange nye erfaringer, gleder og nytt godt av året.
Ifjor hadde jeg ingen nyttårsforsetter, neimen om jeg ikke skal ha det knakandes fett uten i 2010 også.

Har du noen forsetter kanskjeee?

Jeg gleder meg hvertfall til nyttårsaften, da skal jeg lage middag til jentene og kooose meg :)

Stemninger

Jeg så en koselig film igår som er litt jul, og idag pynter jeg litt til jul.

Jeg har fått julestemning - heldigvis.

Det er så mange som sier trist, at de ikke får noen julestemning krypende inn på seg.

Jeg tror vi må klare oss med å skape det selv. Julen er ikke magi og mirakler, men rett og slett bare mennesker og hendelser som gjør oss glade og villige til å spre litt ekstra glede selv.

Det er jul for meg med kongerøkelse, pepperkaker og peiskos.

Dette er ting jeg må ordne til selv. Kjøpe inn og tenne på, kna, kjevle og bake.

Julestemningen kommer ikke av seg selv, men man skal heller ikke tenke at julen er et slit. Alt man trenger er noe som gjør en glad. Noe som varmer på innsiden.

En sang, et lys, et snøflak.

Okei, snøflak kan man ikke lage selv, annet enn av papir.

Men poenget mitt er:

Lag litt julestemning selv, dersom du savner det. Kanskje noen andre også kan ha glede av pepperkakene du baker eller smiler litt ekstra om de lukter nellik og appelsin fra koppen du drikker av.

Det er ikke vanskeligere enn å hente en kopp til.

Del. Det er det julen handler om.

Selvom det bare er en følelse, en pepperkake, eller en klem.

Eller bare noen søte votter for å holde hendene i.

Tankevekkere

Tankevekkere. Fantastiske ting.

I den grad man kan kalle en tankevekker en ting.

Man kan vel kalle det et fenomen. Alt kan vekke tanker.
En farge, en form, en pause i en tanke.
Jeg fikk en tankevekker i en pause i en tanke idag.

Noe som er besynderlig. At man kan stoppe seg selv i å tenke noe for så å tenke noe helt nytt. Som regel flyter jo tanker over i hverandre.

Hvertfall..

Jeg så på tv at man kunne vinne en bil i en konkurranse.

Jeg tenkte; "Jess! Perfekt for meg!"

Bilen min er nemlig på randen av meltdown. Og som om ikke det var nok, har faren min nettopp fått sitt splitter nye romskip av en bil, som får bilen min til å føles som en tråbil laget av bølgepapp og gaffateip. (ingenting negativt mot gaffateip)

Så jeg trykker inn på nettsiden for å huke inn en blank og fin motormaster.

Konkurransen ba meg om å skrive inn en sann bilhistorie.

Jeg begynte å skrive, og tok det vekk når jeg kom på en bedre en. Så en enda bedre en.
Så pauset tankene mine seg.

Inn kom de sentimentale tankene om hvor godt jeg har nytt av bilen min, og hvor mange minner jeg har med den, til tross for at den bare har vært eid av meg i halvannet år.
Jeg lukket siden.

Jeg skal jaggu fullføre planen om å kjøre bilen helt til den ikke vil mer.

Gleder meg til å fylle bagasjerommet med nye minner.
Vaske den, synge i den, dra på eventyr med venner.

Til og med skrape is.

Eller, ikke når det er sånn kjempekaldt, for da må man skrape innsiden og utsiden på alle rutene, også dogger det på ruta og motorn dør de første ti minuttene.

Meeeen!

Sommer cruising har jeg ingenting imot.

Bli med en tur davel.

Oppfinnelser

Her om dagen tok jeg ut søppel på jobben.
Der hvor jeg jobber, og riktignok de fleste offentlige steder som produserer mye søppel, har vi komprimator maskiner.
Disse komprimatorene er noen flotte greier, de klemmer sammen søppel og gjør det enklere å transportere, resirkulere osv.
Jeg har alltid likt disse maskinene, de sparer oss for masse hardt fysisk arbeid.

Men det var ikke før her om dagen jeg sa det høyt.

Jeg stod og ventet på at den skulle presse ferdig pappen. (vi har en lås på, så man må faktisk skru på og vente til det stopper så man får låst)
Jeg brukte ventetiden på å titte ned i maskinen mens den surret og gikk.
Jeg hadde aldri sett så lenge på den i arbeid før.

Jeg sa: woooow...
Faktisk sa det, ikke bare inne i tankene. Jeg overrasket meg selv.
Jeg pleier jo å tenke på mye rart. Men det slo meg i dette øyeblikk over komprimatorens store svelg, at man burde uttrykke positiv forbauselse oftere.
Ikke bare ved oppfinnelser, men også ved en helt tilfeldig situasjon.

Wow..

Så mye sterkere man føler noe, når man sier det høyt.

Jeg elsker deg.
Dette var GOD kake, selvom den er kjøpt!
Så deilig med varme i setene.
Åh, denne sangen var fin.

Mange av oss er flinke til å sette pris på ting.

Men la oss dele det med resten! Vis at du koser deg, at du er glad. Folk kan selv da sette pris på ting på et litt annet nivå. Kanskje man legger merke til noe man ikke egentlig visste.

Dette var en god kake.
-Hm, ja så sannelig. Derfor uhmm'er jeg meg gjennom kakebitene. Ja, jøsses. En riktig god kake!

Jeg fryder meg over små ting. Hvorfor skal disse såkalte små gledene forbli små?
Gjør det så stort som det fortjener.
Et stereoanlegg som skrur seg av seg selv.
En kokeplate som plutselig blir kald når man tar bort kjelen.

Rett og slett hylle oppfinnelser som gjør livet litt morsommere/enklere å leve.

Hurra for oppfinnere og finurlige små ting :D

Spork.
A spoon. AND a fork.
ALL IN ONE!

Speil speil på bordet her

Jeg har et speil rett ved laptopen her jeg sitter på jenterommet mitt og fniser og synger og gjør masse annet jenter gjør på jenterom..
Når jeg ser i speilet ser jeg meg selv (duh)..
Men det er ikke helt meg selv allikevel. Det er omvendt-Nora, rettogslett.
Hårskillen min ligger på andre siden. Det er (tam tammm!) speilvendt!


Jeg får en barnslig fantasi om at det er en annen verden der bak.
Men hallo, det er jo ikke det. Speilet slutter jo der speilmakern har kuttet det. Det er ramme på og allting.
Men allikevel så tenker jeg at det ikke er så rart at man får 7 års ulykke av å knuse et speil. Det blir jo litt som å knuse en liten bit av omvendt-land.

Ta småbarn da, for eksempel (nå snakker jeg småbarn som i baby; "hei, min hobby er å sikle og produsere bæsj"), når de ser i speilet, vet de at det er dem selv? Det er jo umulig å spørre dem, de kan jo ikke snakke (ikke alle babyer er buddah som små, selvom det kanskje ser sånn ut).
Og hunder også. Noen av dem ser i speilet og tenker: "hvem faen er du? JÆ'SKA TA'RÆÆ!"
Noen ser ikke inn i speilet engang, det er som om det ikke er noe der.
Underlig.
Hvordan oppfatter forskjellige arter speil?
Vil en slange kunne hypnotisere seg selv og klikke fullstendig? Ikke vet jeg. (hrm, kanskje ikke slanger kan hypnotisere egentlig.. Men jeg later som. Han i Robin Hood kan det jo..?)

Og hvordan skal man egentlig si det?
Heter det; å se inn i speilet. Eller heter det å se på speilet? Eller kanskje bare i? Jeg sier i.

Flere ganger har jeg tatt meg selv i å tro at en hylle i klesbutikken gikk lenger bort, fordi det var speil der, og dybdesynet mitt fikk et mildt shut-down. Jeg går da rett på speilet. Smerte.
I butikker er det veldig viktig med speil. Man må se hvordan man ser ut i et plagg før man går helt bananas og kjøper noe som sitter veeldig dårlig på.

Dessuten er det en del av sikkerheten for en butikkansatt å ha speil. Sånne runde speil slik at man kan se en del av butikken man ikke kan se med det blotte øye, fra den vinkelen man er i.
Jeg setter pris på at vi har et sånt speil i den butikken der hvor jeg jobber.

I trafikken er det også viktig å ha speil. Tenk deg de første bilene, som kom uten speil!
Med et lite speil her og der, kan man se rett bak seg, skrått bak seg og rett og slett slippe å vrenge nakken hver gang man skal foreta seg noe.

I den greske mytologien var det en unggutt som var spesielt glad i speil. Sitt eget speilbilde, hvertfall. Han hadde jo ikke speil. Bare vann.
I quote from Wiki my friend:
Da han bøyde seg over en kilde for å slukke tørsten ble han så forelsket og paralysert av sitt eget speilbilde at han falt i vannet og druknet.
En annen historie om samme speil-forelskede Narcissos:
Narcissos forelsket seg i speilbildet sitt da han skulle drikke fra en dam. Han ble så betatt av sitt eget speilbilde at han ble liggende slik på bredden og stirre, uten å spise eller å drikke noensinne mer. Tilslutt svant han hen, og alt som var igjen var en liten hvit blomst.

Damn, giiirl! You look goo-od!
Nei....
Narcissus missa poenget.

Jeg velger å bruke speilet til mer nyttige ting.

Som å sminke seg.

Eller å leke: ikke smile, ikke le, ikke vise tennene.

Med meg selv..

''Jeg er politimester Bastian og er en vennlig mann''

Onkel politi har fått mye oppmerksomhet i mediene den siste. Hvertfall syns jeg det.

Det er vel greit nok det, men bare litt synd at det står så mye som ikke er flatterende for nettopp disse blå-folka.

Politi som ikke dukker opp.

Politi som ikke tar telefonen.

Politi som avventer, før de kan hjelpe.

Dette er ikke en klage til politiet. Tvert imot. Jeg syns de gjør en bra jobb når de først gjør den. Jeg tror kilden til problemet ligger i at det er for få patruljer ute, og for få som står klare til disposisjon.

Vi trenger flere onkler. Det er for mange gærninger og tullinger her i landet.

Heldigvis skal det komme flere utdanningplasser til de som ønsker å bli politi. Det er satt igang en slags bevegelse.. Som ønsker det samme utfallet som de fleste av oss.

En litt tryggere hverdag, og et litt bedre samfunn.

Til folk som ikke liker politiet: tsk tsk.. De gjør jobben sin, og betjener norges lover og regler.

De har ikke skrevet dem, så dersom man vil klage på at politiet stoppet deg fordi du bare kjørte ''bitte litt'' over fartsgrensen, eller hadde ''bitte litt'' høylytt fest.. Det står skrevet. Man skal ta hensyn til hva som sjenerer andre, eller er tryggest for en selv og andre.

Mer politi takk.

Trygghet for alle.

Å være eller å lissåm være

Jeg syns det er så kjipt å stadig lese på Si:D og andre steder om hvordan folk oppfatter det at modeller ødelegger for ungdommers syn på kroppen. Halloo! Det er modeller! MO-DELL-ER!
La meg forklare..

Dette er en modell









Ganske tynn..
Ganske høy..
Ganske sminka..
Går som en hest..








Dette er også en modell



Henger i en tråd..
Ingen ordentlig motor..
Ingen plass inni til folk..
Bare hjul foran, sikkert bra fortung..





En modell er i følge wikipedia "en forenkling av virkeligheten".
Forenklingen dreier seg om å fokusere på de trekk som anses å være vesenlig for det som skal forklares, samtidig utelukke alt som er uvesentlig.

Modeller er altså noe som skal vise noe, og er ikke en representativ form av noe ekte.

Ser du hvor jeg er på vei hen?
Dersom noen lar seg påvirke av modeller på den måten at man tror at det er slik ting skal være, har man misforstått hele poenget med modeller.
Kvinnelige modellers trekk som utelukkes eller fremheves, er ikke der for å fortelle deg at du ser feil ut. De er der for å selge klææær.
Haute cotoure eller hva det måtte være.

Du ser bra ut. Du fungerer best sånn som du er.

Modellen av det lille flyet hadde nok ikke gjort det så bra om det skulle ha produseres i full størrelse. En modell kan man se på. Ikke egentlig bruke. Jeg ville personlig ikke ha satt meg på det hvertfall. Jeg ville helst ikke ha flydd den andre modellen som er avbildet heller.

If ya know what i'm sayin'?

Den nye jobben

Snart nærmer tiden seg for at jeg og Martine skal på Walking With Dinosaurs (hurraa!)
Jeg gleder meg masse, det kommer til å bli dritkult :D
Dinosaurer - som går!

Jeg kom igjen til å gruble litt idag. Om nettopp denne forestilingen.
Jeg vet jo at dinosaurene ikke er ekte (skuffaa) og at det er mennesker som styrer hele showet.
Disse menneskene som styrer showet.. Hvordan fikk de tak i verdens kuleste jobb? "Hva jobber du med for tiden da?" "Neei, litt av hvert egentlig. I det siste har jeg jo vært på turné rundt om i Europa som stegosaurus nr.3.."AWMAGAD


Hvor får jeg den jobben??

Jeg gleder meg til den dagen jeg våkner opp og tenker: ah, idag gleder jeg meg til å dra på jobb. Jeg har verdens kuleste jobb :) Hurra for arbeisplassen!
Nå ser den dagen ut til å være laaangt unna. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva slags skole jeg vil starte på engang. Hva vil jeg egentlig studere?
Det er så mange valg. Det er sikkert mange yrker jeg hadde kost meg med, men allikevel. Det første yrket vil ha så mye å si.
Så la oss da si at jeg starter som scenearbeider. Så kan jeg etterhvert skalere meg opp til å bli dinosaur fører!
La oss si at jeg starter som journalist, så får jeg en spalte i et tilfeldig blad og kanskje en dag en bok!
La oss si at jeg starter som kostyme syerske, så kanskje jeg en dag får et eget merke!
La oss si at jeg starter som formgivningslærer, kanskje jeg en dag blir en stor kunstner og tjener fett med cash!

Hvem vet? Hvem.. vet..

Kanskje stegosaurusen vet..

En helt vanlig dag på jobben..

Noen ganger når jeg ikke snakker med andre når jeg jobber, faller hodet mitt i tanker.
Jeg grubler.
Idag grublet jeg over at jeg irriterer meg over ting jeg møter hver dag. Det er litt slitsomt.
I fare for at bloggen min nå blir stemplet som nora-negativia bloggen, skal jeg fortelle om noe av det jeg husker å ha tenkt på at jeg irriterer meg over, mens jeg grublet på jobb idag.
Fortelle og fortelle.. Det former seg som en liste i mitt hode da..

Ting som irriterer.

Eldre kvinner med kort permanent og snerpemunn, spisse sko og spisse albuer. Disse har en tendens til å være fordomsfulle til det meste de legger øynene sine på. De er på samme måte som barn ikke i stand til å skjule det de tenker. De er ærlige i øynene når de ser på deg rett før de drar kortet. "Dessa jentene som ekspederer nå om dagen! Gaaah!" (PS: For no reason AT ALL!) Jeg er en flink ekspeditrise som liker å selge på en måte som gagner kunden.

Mennesker som spiller dumme etter å ha feilet i å lure deg. "ÅÅåja, menne jeg trodde atte den var på femti prosent jeg, siden det er jordbær på!?" "Beklager, men det der er bringebær, og vi har ikke salg på servietter desverre, som det står på plakaten hvor du har sett at jordbær-varer er på salg......."

Å glemme å kaste nylonstrømper som det er hull i.
Jeg var stresset, skulle rett i bursdag etter en lang togtur. Var allerede sent ute, og til kjolen trengtes strømpebukse. Jeg drar den på og farer avsted.
Når jeg kommer til destinasjonen legger jeg i lyset merke til at strømpene hadde hull. Både her og der faktisk. De ble selvfølgelig også dratt ut ytterligere i mitt hui og hast.
Hadde jeg bare kastet den da det biiittelille (ubetydelige-syns-nesten-ikke) hullet dukket opp for lenge siden.

Mødre som behandler barn på 5-7 år som om de er 2-3 år gamle.
HALLO! Du trenger ikke gjøre til stemmen din, dulle, eller gjøre alt for dem. De har startet på skolen for christ sake, og ønsker sikkert å bli litt mer selvstendige.
Ingen liker 30 år gamle mammadalter. Det er det disse barna vokser opp til å bli :

Folk som klager over ting de kan gjøre noe med.
Eksempler:
Hårsveis (get a haircut, colour it, WHATEVER)
Karakterer (du kan starte med å åpne boka og kanskje levere ting i tide)
Fedme (tren, spis bedre, uansett er du sikkert ikke den feiteste på jord..)
Klokker som tikker høyt (ta ut batteriet, gjem den i en skuff, mange muligheter)

Når man ikke helt vet hva man skal svare og venter på noe riktig å si, helt til tiden med taushet har gått for langt og man sier noe superteit isteden.

Når man neeesten har slått en highscore, så slukner spill-apparatet pga. batterimangel eller rett og slett en klikk.

Når noen har parkert veeeldig trangt inntil din bil.

Takk skarr'u faen meg ha..

Oppdragelses svikt?

Jeg var på Tusenfryd idag.
Det var kjempekoselig og veldig gøy.
Jeg har alltid vært glad i Tusenfryd. Jeg har trossalt vokst opp der, da mamma har jobbet der fast siden.. 1994?
Da jeg var liten (veldig liten. kanskje 3-5 år) var jeg et stille, sjenert og drømmende barn. Jeg likte å titte på ting. Undre litt på hva slags verden jeg hadde funnet bak Tusenfryd-porten. Det var ikke like mange på Tusenfryd da som nå, nå har jo parken blitt utvidet en god del siden dengang.. Da kunne man gå oppover parken uten å bli dultet til og uten at det var klaustrofobisk å stå i mat/spill/attraksjon/butikk -kø.

De siste årene har folk stadig tatt i bruk Tusenfryd. Regn eller sol. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at flere og flere har forelsket seg i min kjære lekeplass. Omsetningene øker og Tusenfryd kan øke kapasiteten med flere karuseller og aktiviteter.
Men idag var gleden bittersøt. Jeg ser så mange som stresser og er sure. Drar barna hardt i armen og rynker pannen hele parken gjennom. ''Det er så dyrt å spise her'', ''Disse spillene er bare lureri''. Ta med deg matpakke da! Spill et spill du mestrer! AWMAGAAD!!
Det er en fornøyelses park. For-nøy-el-se!

Samtidig har vi de barna som drar på Tusenfryd alene som 8 åringer. Jeg er et av de menneskene som er dårlig med barn. Jeg liker egentlig ikke dem, og de liker ikke meg. Synd, men sant. Skulle gjerne lært meg å like dem, men jeg ser bare så mye negativt. Jeg tror det er en ting som kan plassere meg i kategori: ''ondt menneske''..?

Tilbake til 8 åringene. De som spiser tre sukkerspinn på rappen, blir drit hypre og ser gjerne bakover, eller oppover, mens de går i sikksakk.
Alle må passe seg for ikke å deise inn i dem, for da kan de begynne å gråte. Da har du gjort det. Du får stygge blikk fra mødre med grinete småbarn på armen og rynker i panna, for at du kanskje har vært slem.

De norske barna må bli flinkere til å ta hensyn. Og være forsiktige for sin egen del. Hvis de slår seg eller vimser seg borti noe farlig som groper og skarpe kanter, er det ''automatisk'' tingen, eller noen andre sin feil.
Jeg trodde foreldre fremdeles var frenetisk opptatte av å skjerme barna sine for alt vondt i verden, stranger-danger og alt det som måtte høre til. Sleng gjerne på litt folkeskikk og innsikt sammen med pengene før du setter dem fra deg foran porten til Tusenfryd. Eller andre steder for den saks skyld.


Barne oppdragelsen er ikke ferdig før ungen er 16-17 mener nå jeg. Etter at barna begynner på skolen virker det som om barna ikke får høre god lærdom fra foreldrene lenger. All lærdom kommer ikke automatisk med skolen.
Når barn er et sted på egenhånd, føler de seg voksne. Foreldrene har fraskrevet seg ansvaret for et par timer, og helvete bryter løs.
Barna får en trang til å havne i situasjoner hvor de må ta egne valg. Sikkert DRITSPENNENDE! Men dog, veldig idiotisk. Barn er ikke alltid like godt skikket til å avgjøre noen ting som for andre barn kan virke enkelt. Hvor mye godteri man skal spise eller hvor mange spill man skal prøve.
Jeg ser for meg den scenen i Pinnocchio hvor alle de små guttene er på øya hvor de kan knuse og ødelegge og røyke og drikke. De blir esler.
Norges søte engler er i ferd med å bli esler.

Eller er det bare jeg som er et ondt menneske?

Tenke seg til: Jeg jobbet som ansiktsmaler på Tusenfryd..

Sommerferie. Ellernosånt..

Sommerferien er godt igang. Noen har reist avgårde, andre skal det snart.
Vi er ca. i midten av den store gode ferien alle venter på resten av året. Jeg er ikke helt i sommerferien, føler jeg.

Bare.. ikke skole. Jeg har jo ingen fremtidsplaner enda, så jeg har bare en kjempelang sommerhøstvinter ferie.

Jeg vet ikke om jeg skal på noen skole videre i det hele tatt. Det er jo kanskje det som er det lureste. Men jeg vil ikke starte på noe og kanskje ikke fullføre fordi jeg bare valgte noe. Skjønner?

Livet er vanskelig etter videregående. Men ikke vanskelig på den måten at man skal kunne klare seg alene osv. Bare vanskelig med tanke på valg. Det er de neste valgene som vil avgjøre store deler av fremtiden, og jeg er bare ikke klar for det enda.
Jeg tror man bør kjenne seg selv før man velger noe stort.

Jeg kjenner ikke meg selv. Ikke etter 19 år engang. Alle har jo drømmer om å bli ditten og datten. Jeg har ingen. Jeg vil oppleve litt mer først. Men opplevelser er dyrt her i verden, og jeg har ikke råd til å oppleve stort sier kontoen min. Best å høre på den, den har jo trossalt en del å si for fremtiden den også.

Så, sommerferie.
Akkurat ja. Det får vel bli slapp jobbing og aktivt latskap som alltid.

Kjedelig, syns du?
Det syns jeg og.
FORRESTEN!
Jeg har opplevd noe rart!
Det kan jeg blogge om senere forresten..

Stay tuned >:)

Dette er den fine notatboka mi.
Det er monstre på.
Se? SEEEE!

Ugler i mosen

Jeg syns det er så rart, hvordan man har brukt dyr i ord uten at man egentlig trenger det.
Det er helt uten betydning og stempler forskjellige arter til å være enten sånn eller slik.

Noen eksempler:

- Slapp som en fisk
Fisker er slettes ikke slappe, hvertfall ikke alle. Hva med fiskene som spretter OPP fossen? Hm?
- Apekatt
En ape er IKKE en katt.
- Ugler i mosen
Ugler oppholder seg i trær eller i lufta, for det meste. Ikke nedi mosen. Og hvorfor skal det være noe mystifistisk rundt en situasjon som at en ugle er i mosen? Kanskje han bare chiller'n og tok seg en velfortjent hvil, hvem vet?

- Luremus
Jeg hadde mus som kjæledyr engang. Ikke smarteste vesenet jeg har vært borti.. Men slettes ikke det dummeste heller.
- Fattiglus
Nå vet jeg ikke hvorvidt jeg kan kategorisere en lus innen ''dyr'' men krypdyr eller insekt går det som hvertfall. En lus er ikke fattig. Den har bare valgt å leve på loffen, dra fra sted til sted og leve av det som måtte befinne seg der. Litt som en buddistisk munk, har den få eller ingen eiendeler. Et liv uten forpliktelser.
- Gris
Brukes om folk som ter seg uskikket og skittent overfor andre mennesker eller i enkelte situasjoner, særlig med en seksuell undertone. Griser er da ikke uhøflige på noe slags sett? De er renslige og smarte, etter hva som har blitt bevist.
- Lesehest
Jeg har aldri sett en hest lese. Har du?
- Reddhare
Greit, kaniner og harer er litt jumpy, men det er bare fordi det er mye som truer dem, de har ikke stort annet å forsvare seg med enn å løpe, så da gjør de gjerne det.

Jeg vil gjerne få be om unnskyldning til dyrene, for alle de gangene jeg selv har tatt i bruk disse ordene i gitte sammenhenger.

APEKATT?? Lol, særlig lissåm..

Skolebesøk, grilldress og pille popping

Nicolai var og besøkte Frogn VGS idag, han ble nok mektig imponert og klarte så vidt å finne fram blandt alle de psykedeliske og ville fargekodede basene vi har her.
Ikveld skal Mia og Kristoffer feire bursdagene sine, i storstilt stil, med grillpølse, grillpotetsalat (?) og hvertfall grilldress! Hurra, jeg har gravet frem pappas styggeste shorts nederst i en skuff og gleder meg til å strut ma stuff. Jeg tror det blir en meget koselig kveld, da det kommer mange søte mennesker. Selv min kjæreste skal nok klare å dra på seg en grilldress og party'ere med meg ikveld :D

Pencillin-kuren tok slutt igår og det betyr at jeg kan knuge meg til flaska atter ein gong. Jaggu skal jeg ikke klare å karre meg opp, ut og inn på kjøpesenteret imorgen tidlig for å innta min regulære plass som butikkmedarbeider også. Får prøve å hive i meg et par zyrtec for å unngå hangover ^^
Medikamenter er en snedig liten ting. Det kan ordne det meste. Prevensjon, lungebetennelse, allergi, hangovers, reisesyke, feber, diaré, angst, eller hva en måtte ønske.


Hadde det ikke vært for medikamentet som vi omtaler som placebo, hadde det heller ikke vært håp for hypokondere. De som alltid er syke uten å være syke. Tenk deg alle sykdommene de ville pådratt seg, bare ved å ta medikamenter de ikke trengte?
Det som kanskje er minst like ille som hypokondere er de som aldri er syke, uansett hvor syke de egentlig er.

Jeg kan kanskje fremstå som ein slik ein, men det er ikke situasjonen. Jeg er bare ikke noe særlig glad i å dra til legen. Har opplevd nok tulleball med det norske helsevesenet til at jeg nå prøver å holde en så stor avstand fra det som mulig.
In the end, blir jeg jo nødt til å ta en tur. Det begynner vel å hope seg opp med fysiske lidelser for min del, men jeg kan jo leve med det.
Det er vel kanskje bare å gni litt zon på kroppen ^^

Ha! Jeg tenkte på en liten ting her nå. Zon er jo som alle sånne smertestillende kremer, bare en form for muskelavslapper. Den skal bedøve et lite område av muskler for at du ikke skal kjenne smerte. Hva skjer så, om man bader i en slik mikstur?
Vil du bli lam for en liten stund. Kanskje om man ligger i et kar med Zon, at man kan prøve ut hvordan det kjennes å bare bestå av bedøvede, slappe muskler?

Hmm, noen må teste det ut. Kanskje noen har testet det ut! Bare at de ikke vil komme med resultatet, for å skremme folk fra å kjøpe produktet?

Jeg undres...

Hrmf.. grynt.. hmmMm?

Idag startet jeg dagen med et glass vann.
Det stod ved siden av sengen.. husket ikke når det var fra, men var no så veeeldig tørst.
*sip*
Ææææææsj, støve-vann!!?
Aldri mer. Nå skal jeg skaffe meg vanntappekran på rommet. Eller eventuelt bare drasse meg ut av sengen og inn på badet straks.. Jeg er veldig dårlig på må stå opp om morgenen egentlig.
Hater det. Med mindre jeg ikke må. Når man ikke har noe man skal tidlig på dagen, er det ingen sak å stå opp. Tidlig eller ikke. Men det er følelsen av å ikke ha valgmuligheten.
Jeg er ikke den som gruer meg til å gjøre ting, alt kan bli bra, bare man bestemmer seg for det selv. Men jeg er den som helst vil få velge selv, hva jeg skal først på dagen. Det påvirker jo resten til en viss grad føler jeg.

Jeg er hvertfall flink til å sovne. Det har jeg ingen problemer med. Det er bare å lukke øynene det. Jeg lurer på hva som må være verst. Enten å ha problemer med å stå opp, eller problemer med å sovne? Noen ligger jo i timesvis før de snubler inn i drømmeland. Noen (meg bl.a.) kan ligge i timesvis før de er klare for å stå på bena igjen.
Jeg tenker det er verst å ikke klare å stå opp. Hvis man ikke får sove, kan man jo gå opp og få noen ting gjort hvertfall.. organisere skapet, lakke neglene, spionere på naboen, hva det måtte være.
Hvis man ikke klarer å stå opp, er det jo bare ett sted å oppholde seg: nemlig i senga. Der kan man ikke få gjort så mye. Man kan plystre, høre på klokkeradioen eller kose seg, men da hender det jo at man bare blir enda litt trøttere (ja, jeg mente sånn kos). Er man kjapt ute av sengen, kan man føle seg fresh når man starter på første gjøremål for dagen.

Syns kanskje aller mest synd på de som verken sovner, eller våkner problemfritt.
Kjæresten min er litt sånn. Han er like trøtt og lei om morningen som meg, men om kvelden ligger han jo helt våken alene, mens jeg snorker meg lenger og lenger inn i en annen verden.
Det beste hadde vært å sovne fort óg sprette ut av sengen om morningen.
Dersom noen der ute har det sånn: LÆR MEG!
Jeg er møkk lei av å grynte hele veien gjennom huset, ut døra, inn i bilen, på vei til skolen for å være gretten i de to første timene.

Pencillin-kuren gjør meg desto trøttere, så det er jo knall! Heldigvis ferdig med den om to dager. Da kan jeg kose meg ekstra i helgen med en øl og ikke tenke på når jeg kan spise i forhold til pilletider. Da skal jeg forsøke å fornye oppvåknings prosessen min.
Kanskje bare starte mykt.. rulle ut av sengen til å krabbe til å gå.

Litt som en baby. En skikkelig trøtt en..

Kremt kremt

Nå er russetiden over. Litt digg. Rekreasjon og hvile.
Jeg har vært så flink og pådratt meg bronkittlungebetennelse og betennelse i og rundt høyre lunges muskler. Digg? Neppe. Jeg knasker piller hele dagen, får ikke til å hoste, le, nyse eller gjespe.
Jeg får nå hvertfall tid til å se all mulig dritt som ruller over tv-skjermen på dagtid.
Dagtids tv suger. Det er noe alle vet.
Dr.Phil og Oprah gjennomsyrer marerittene mine hver gang jeg sovner og våkner til Gode og Onde dager. Flott.
Syke mennesker blir sykere av å se på søppel-tv. Sonen og franske nyheter. TvShop og tv Follo. Yes!
Jeg orker ikke å koble opp vhs maskinen så jeg kan se gode Disney filmer. Venter venter og venter på at noen skal gjøre det for meg. Har noe å glede meg til hvertfall.

På fredag har jeg bursdag. Skal nok feire litt, men vet ikke enda. Starter dagen med en eksamen hvertfall. Det kan bli interessant..
Nå gleder jeg meg skikkelig til sommeren. Det skal bli bra med litt vannmelon på verandaen og bading fra båten.
Ahhhhhhhhhhhh

Vel, det blir nok en del tullsnakk fra meg fremover. Stay tuned.

Noen tips til hva man kan gjøre når man er sjuuuk?

Rulleri og rullera

Nå er jeg offisielt russ :)
Jeg syns det er deilig å tenke på at vi snart er ferdige med skolen og nå har vi virkelig fortjent en skikkelig knall feiring. Vi på russevanen jeg er på, har vært i tryvann denne helgen. Det var veldig vellykket og jeg er glad og førnøyd med starten på en minneverdig periode i livet.
Det er en virkelig deilig følelse å sitte i egenkomponert russevan og rulle på vei mot lykkelige tider med noen av de aller tøffeste menneskene du vet om.

Det må være fryktelig trist å ikke få oppleve sånne ting. Et lite fest-prosjekt med gode venner.
Jeg må si jeg er stolt over oss på vanen. Vi er veldig flinke til å passe på hverandre og går aldri alene. Det er mye lettere å kose seg i russetiden når man kjenner seg trygg og glad.
Ikke har vi kranglet heller, noe som det virker som om alle andre har gjort på bilene/bussene.
Bagateller skal ikke få ødelegge stemningen når vi har så mye annet å bry oss om.

Det som er litt pussig, er hvordan vi fra follo regionen ser veldig unge ut i forhold til folk fra andre steder som ser 35 ut. (nesten da..)
Føler det ikke har så mye å si, men det er noe å legge merke til da.
Målet mitt med russetiden er å få så mye ut av den som mulig og kose meg masse med mennesker jeg er glad i.

Tips til russ:
Våtservietter i bilen.
Hengelås på bager/sekker.
Dopapir i lomma.
Vann og pauser.

Hva er ditt mål med russetiden? Har du noen tips eller triks?

Jubel hver dag

Nå er vi inne i påsken, endelig. Det er en velkjent tid hvor vi spiser oss mette på påskeegg og gleder oss over at all snøen smelter.
Men hvorfor feirer vi egentlig påske? Det er jammen meg et spørsmål som blir tatt opp hvert år.
Jesus døde.
Javdel ja? Hva om man ikke er kristen, skal man ikke få lov til å feire påsken da?
Dette er da veldig feil, mener nå jeg.
Hvor kommer da påskeharen inn? Jeg kan ikke huske å ha hørt at det var noen hare, eller noen annen gnager for den saks skyld, rundt krybben da denne Jesus skal ha kommet til verden.


Dette er ikke kritikk mot kristne, men kritikk mot de som ikke lar folk få feire når de vil. Jeg som ikke-troende vil gjerne få være med å lete etter påskeegg og si "God påske!" til dem jeg vil.
Jeg feirer påsken for å hedre den haren som alltid bringer glede og legger egg med godis (oj..?) til alle som fortjener det og fortsatt bør få det.


På samme måte feirer jeg jul, for å glede meg over alle de små gleder som kommer med mannen i rødt.
Man kan da feire navnedag, halvtårsdag, bryllupsdag, eller annet akkurat som man vil. Hvorfor ikke andre høytider? Det er noe å feire hver dag. Vi har våknet opp nok en gang. Får lov til å leve litt til. Og dessuten, noen blir født hver dag. Det er fødselsdagfeirin hver dag!
Jeg vil juble hver morgen, uansett grunn. Om det følger påskeegg, roser, klemmer eller julestrømper, er dette bare en liten bonus.

Hver dag skal nytes. Og nå i påsken har vi fri, så vi kan feire når, hvor og hvordan vil vil. For hva vi vil. Dette er herlig. Høytid; kristen, muslimsk, jødisk eller ikke, den skal få oppleves av de som vil være med.
Jeg vil være med på påsken, og det skal jeg jammen meg.

Storstilt.

Testungene

Mange mennesker fra kullet 1990 er alltid oppgitt over hvor mange ganger de blir brukt som prøvekaniner innenfor utdanningssektoren.
Barneskolen var jo chill, så man merket ikke stort til det. Ungdomsskolen var en lang testkjøring, så kom videregående.
Når man starter på videregående er man fullstendig ansvarlig for egen læring. Lærerne er flinke til å påpeke det hver gang noen har noe negativt å komme med. ''Men vi gjorde jo dette igår, bare på nynorsk??'' ''Voff, DET ER DA FRIVILLIG SKOLE, bjeff!!''
Det må man bare finne seg i da? Om man skal få en god karakter i faget og fullføre vgs..

Det kommer stadig opp skrikende artikler og innlegg i avisene om unge mennesker som ikke takler presset og dropper ut av skolen. 1 av 4 elever hopper ut av vgs!!

Dersom denne trenden skal snu, tror jeg ikke det hjelper å motarbeide elevene, når mange kun presterer det beste de klarer.

Idag fikk vi beskjed om at vi måtte gi oss selv en midtterminsvurdering. Jeg syns det er bra med disse og at vi er en skole som har det opplegget er vel og bra.
Men fylle den ut selv? Hvordan skal vi fortelle oss selv hvordan vi skal oppnå bedre karakter? Det er dette lærerne er her for, er det ikke? Å gi oss råd om hva vi bør jobbe mer med for å bli flinkere?

Om vi hadde levert denne vurderingen og fått tilbakemelding på den, hadde det vært greit.. Men fortsatt ikke optimalt. Får vi tilbakemelding? NEI!
Dette er den siste midtterminsvurderingen vår noensinne. Den aller viktigste. Så endrer de systemet nå? Det er snakk om én vurdering! EN!
Hva skjer om vi tipper at: ja, jeg jobber bra i norsken, høy måloppnåelse her!'' også er det helt feil, men vi får ikke vite det før vi får vitnemålet. ''Her tok du jaggu feil vesle 90barn! Svak 3'er på deg!''
Høres dette rettferdig ut? Er det rett og rimelig å forlange at elevene skal forbedre seg uten veiledning?
Sykt, sykt, sykt...

Samvittighet og trygghet

På skolen idag kunne man høre den samme gamle dingelyden fra rektors mikrofon.

En stakkars elev hadde opplevd innbrudd på bilen sin. Låsen var dratt ut av døren og hang og slang langs bildøra. Det var (unnskyld fornærmelsen) en ikke-så-fin bil som ble ''antastet'' og ingenting ble stjålet. Mistenksomheten og tvilen skummet igjennom hodene på alle de andre bileierne på skolen da beskjeden kom ut. ''Hvorfor ble det ikke stjålet noe'', ''Det må være noen han kjenner'', ''Herregud, hva med bilen min da''.

Senere på dagen oppdaget en i klassen min at hennes bil var påkjørt, det var hull i støtfangeren, synlig etter et hengerfeste. Nye spekulasjoner dukket opp blandt elevene. ''Var det samme karen?'', ''Uhell? Hvorfor ingen lapp på ruta?''

Heldigvis var dette de eneste tilfellene som jeg vet om. For idag! Hva skjer med samvittigheten til folk? De som har utført de forskjellige tingene, må jo ha vært folk av ekstrem dårlig moral. Hvor er tryggheten vår nå når vi ikke engang kan parkere på skolen uten å lure på om den fortsatt er der når vi skal hjem? Det er greit nok at man ikke skal la tingene sine ligge igjen og huske på veska når man tar en tur i kantina. Men jeg tror neppe det blir så godt motatt om noen ønsker å gå med bilen sin i bånd eller kreve overvåkningskameraer med oversikt over alle bilene, som skal være tilgjengelig for alle.

Jeg syns det er råttent gjort å gjøre noen sånt, spesielt når man selv går/jobber/besøker skolen. Man tar jo ikke en liten snartur opp på Frogn VGS for å rygge inn i biler og nappe ut dørlåser, bare for å slå ihjel litt tid. Jeg vet at jeg ikke har et ønske om å bruke alle mine friminutter til å sjekke hvordan bilen min har det hver eneste dag.

Føler du deg trygg?

Glede

Det beste jeg vet om er å glede seg til noe. Følelsen av at noe stort snart kommer til å skje.

Dersom man gleder seg til noe er det jo desto lettere å glede andre, tror jeg. Gleden må jo sees på som en heldig ting. Ikke alle har noe å glede seg over like ofte. Noen gleder seg til hver eneste dag. Noen gleder seg til de store dagene, som jul og bursdag. Jeg gleder meg over veldig mye tror jeg, og det er vel en ganske god ting å tenke på. Jeg gleder meg til neste tur jeg skal på, vet ikke helt når det blir, men jeg gleder meg. Jeg gleder meg til neste gang jeg skal leke ute i sneen, noe jeg har gjenoppdaget på mine eldre dager.

En felles glede for mange er vel russetiden som snart kommer. Russeklærne er allerede sendt ut og alle venter spent på hva de skal prøve først. Gleder skal deles, og jo flere som deler jo større blir vel gleden. Man må snakke om gledene i livet og ikke om andres ulykke eller hva man haaater mest av alt i hele verden. Man skal kunne glede seg over fellesskap og stunder sammen. Glede seg over fortiden og glede seg til fremtiden. Kast de vonde minnene og de grufulle ting som venter i søpla. Dra ut gledeligheten fra smilet og fortell alle at du gleder deg til du får den jakka du har bestilt, den teltturen du har planlagt og den valpen du skal hjem til.

Glede kan ikke brukes opp, det er det fine med det. Gleden blir bare større om du deler den, og den forsvinner ikke selvom noen prøver å hysje på deg, "nå har du mast om daten din i hele dag, hallo! den er på fredag!" Du har lov til å glede deg i stillhet, dersom du vil overraske noen med hvor ekstatisk du har følt deg hele uken. Kribler det i magen kan du få le selvom ingen vil skjønne det. Kanskje de gleder seg over det samme? Dersom noen har det trist og leit, vil du nok klare å dele din glede på en subtil måte, selvom du mest føler for å hoppe i taket.

Gled deg over at du får en ny dag når du står opp. Håp på gode nyheter og fint vær. Norge er et vakkert land og du kan glede deg over at du bor akkurat der du bor.
Vårmånedene nærmer seg, den mest spirende og kilende tiden i året. Gled deg over tiden du har sammen med andre, tiden som har vært og alt som vil komme.

Hva gleder du deg til?

Dyr vi skulle hatt i hagen..

Jeg kom her om dagen til å snuble over min utflytta storebrors tidligere permer fulle av fakta om dyr og natur. Jeg blar igjennom pattedyrseksjonen og oppdager en helt egen side om yndlingdyret mitt fra jeg var liten.
Trebånd-beltedyret.
Det er det eneste beltedyret som kan rulle seg sammen som en ball for å beskytte seg og da blir den ikke større enn en grapefrukt! Deprimerende nok er dette et dyr som lever i ensomhet hele livet, om den ikke velger å forplante seg. De få som velger å forplante seg, får bare ett avkom i hele livsperioden sin. Dyret veier bare 2-3kg.
Hvor stilig hadde det ikke vært med en sånn lita kule i glinse-veska fremfor en rottehund (chiahuahua) ? Jeg kan ikke huske hvorfor dette dyret ble mitt utvalgte yndlingdyr da jeg var liten. Det må ha vært at den kan bli en ball..
Om jeg hadde hatt et beltedyr i hagen skulle den ha hett Klinke. Som i klinkekule. Pussig nok, kunne jeg et dikt utenat da jeg var fire som handlet netopp om klinkekuler.. Av Erik Bye var det vel..
Ah, trebåndsbeltedyret. Jeg håper du aldri blir utryddet og at jeg møter deg i egen person en dag.

Typisk norsk å være god

Det var ordene til sexyass Gro Harlem Brundtland..
Det kan tolkes på flere måter. Og jeg må få si at jeg har sett mange som virkelig tror på det.

Hver eneste dag legger jeg merke til hvor utrolig mange nordmenn som tror de er veeldig viktige. Selvfølgelig skal man få lov til å ha god selvtillit og kreve det som rettmessig er sitt. Men det skaddaværamåtepå! Alle er like viktige.
Når jeg var liten og gikk hjem fra skolen smilte jeg alltid og sa hei til alle som måtte være så heldige å krysse min vei. Det vil kanskje bli sett på som creepy idag, men hvorfor skal det da det? Er det ikke slik at smil smitter..?
Nordmenn har for mange fordommer mot andre, og sitter veldig høyt og godt på pæra.
Hva med å åpne døra for andre litt oftere.. smile, selvom du er sliten og kanskje si hei til litt flere?

Jeg håper på et mer åpent og takknemlig Norge. Vi har det så bra, og det er ikke frekt å vise frem for alle at du er glad mesteparten av tiden.

Jeg personlig har både gode og dårlige dager.. og er ikke redd for å vise hva jeg føler eller hva slags forventninger jeg har til reaksjoner fra dem rundt meg.
Som jeg sa i mitt forrige innlegg:
Ingen vil avskrive et helt ærlig vesen. Uansett hva som gjelder. Du vet det selv ikke sant? Hvorfor ikke sjanse og sløse med smil :D

BFF?

Best... friends.. forever..
And ever and ever and ever and ever and...

Det er veldig ålreit å se at unge mennesker kommer overens og er glade dagen lang.
Jeg unner alle i hele verden minst en bestevenn/venninne. Det som er en smule urovekkende bare, er hvordan mange av dagens unge mennesker ser ut til å jukse-klone seg en bestizz..
Når jeg sier jukse-klone så mener jeg det å underbevisst kle hverandre opp på den måten at man er kliss like.
Alt er fryd og gammen. "Du er såå peeen!" "Nei det er jeg ikke, men duu eeer!!" Jaggu, dere er jo HELT LIKE?? Er en fyrstikk søtere enn den ved siden av? Eller den ved siden av der igjen, for den saks skyld?
Det er ikke lenger bare kult å ha en close, personal friend. Nei, man skal gjerne menge seg i grupper. Om man er i flere delte grupper, må man passe på å kle seg rett og være sprudlende eller emotass, alt etter hvem du møter på veien.

Veeldig dyrt, tidskrevende og slitsomt å måtte bære på en bag full av kostymer?
Hva med å våkne opp, se ut av vinduet, og kjenne på magefølelsen? Er dette en slik ei rosa-dag?
Kanskje jeg skal pimpe meg opp med noe bling, eller drite i sminke?

Om dagsformen er jævlig, så greit. Ta på deg joggebukse og barrikader deg mot kulda, prøv å ikke smitte humøret over på andre påvirkelige.
Jeg er helt sikker på at selv klone-vennene vil like deg uansett hvor bra/jævlig du ser ut en dag.

Det er også minst like kvalmt å se noen som later som de liker noe, bare fordi deres utvalgte liker det.. Det er greit å si: jeg syns den sangen ikke spilte på mine tangenter.. jeg er mer glad i jackson five og norske slægere for å være helt ærlig.
Ingen kommer til å avvise et helt ærlig svar, sålenge de merker at det kommer fra ditt sanne jeg.
Det er jo greit nok at ungdommer er på søken etter seg selv 50% av tiden de er våkne, men å kopiere for å teste reaksjoner eller selvfølelse er ikke veien å gå.

Vil du egentlig ha en klon av deg selv?

Renner eller går tiden?

Jeg har aldri helt skjønt det med tid.
Gamle, eller.. eldre.. sier at det bare går fortere og fortere. Hvordan skal jeg få tid til å forstå noe som helst av hva jeg driver med om jeg ikke har tid nå? Vil jeg aldri få tid til å snu meg litt, klø meg i hodet og gå videre med litt mer info om meg selv og det som er rundt meg?
Når jeg tenker over det, så vet jeg egentlig ikke mye annet om meg selv enn hva andre vet.

Jeg finner megselv litt redd faktisk. For fremtiden. Den store verden etter russetiden nærmer seg veldig kjapt nå, og jeg er ikke sikker på om jeg er klar for det.
Det er jo ingen som riktignok vet hva som venter. Men man har da håp og drømmer.

Hvordan kan det da ha seg at mitt eneste mål for dette året er å bestå skolen, og overleve?

Tiden er lunefull. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke den riktig. Plutselig er det for sent.

Kanskje er jeg bare utbrent. Kanskje det blir en bra ting, å starte fresh. Så får jeg grublet litt..