tirsdag 26. mai 2009

Hrmf.. grynt.. hmmMm?

Idag startet jeg dagen med et glass vann.
Det stod ved siden av sengen.. husket ikke når det var fra, men var no så veeeldig tørst.
*sip*
Ææææææsj, støve-vann!!?
Aldri mer. Nå skal jeg skaffe meg vanntappekran på rommet. Eller eventuelt bare drasse meg ut av sengen og inn på badet straks.. Jeg er veldig dårlig på må stå opp om morgenen egentlig.
Hater det. Med mindre jeg ikke må. Når man ikke har noe man skal tidlig på dagen, er det ingen sak å stå opp. Tidlig eller ikke. Men det er følelsen av å ikke ha valgmuligheten.
Jeg er ikke den som gruer meg til å gjøre ting, alt kan bli bra, bare man bestemmer seg for det selv. Men jeg er den som helst vil få velge selv, hva jeg skal først på dagen. Det påvirker jo resten til en viss grad føler jeg.

Jeg er hvertfall flink til å sovne. Det har jeg ingen problemer med. Det er bare å lukke øynene det. Jeg lurer på hva som må være verst. Enten å ha problemer med å stå opp, eller problemer med å sovne? Noen ligger jo i timesvis før de snubler inn i drømmeland. Noen (meg bl.a.) kan ligge i timesvis før de er klare for å stå på bena igjen.
Jeg tenker det er verst å ikke klare å stå opp. Hvis man ikke får sove, kan man jo gå opp og få noen ting gjort hvertfall.. organisere skapet, lakke neglene, spionere på naboen, hva det måtte være.
Hvis man ikke klarer å stå opp, er det jo bare ett sted å oppholde seg: nemlig i senga. Der kan man ikke få gjort så mye. Man kan plystre, høre på klokkeradioen eller kose seg, men da hender det jo at man bare blir enda litt trøttere (ja, jeg mente sånn kos). Er man kjapt ute av sengen, kan man føle seg fresh når man starter på første gjøremål for dagen.

Syns kanskje aller mest synd på de som verken sovner, eller våkner problemfritt.
Kjæresten min er litt sånn. Han er like trøtt og lei om morningen som meg, men om kvelden ligger han jo helt våken alene, mens jeg snorker meg lenger og lenger inn i en annen verden.
Det beste hadde vært å sovne fort óg sprette ut av sengen om morningen.
Dersom noen der ute har det sånn: LÆR MEG!
Jeg er møkk lei av å grynte hele veien gjennom huset, ut døra, inn i bilen, på vei til skolen for å være gretten i de to første timene.

Pencillin-kuren gjør meg desto trøttere, så det er jo knall! Heldigvis ferdig med den om to dager. Da kan jeg kose meg ekstra i helgen med en øl og ikke tenke på når jeg kan spise i forhold til pilletider. Da skal jeg forsøke å fornye oppvåknings prosessen min.
Kanskje bare starte mykt.. rulle ut av sengen til å krabbe til å gå.

Litt som en baby. En skikkelig trøtt en..

2 kommentarer:

Julie Berge sa...

Du er søt! Selv når du er trøtt. :-*

Julie

Mia Manus sa...

hihi cuuute baby<3
Du har alltid vært en søvngjengersmurf du Nora......