ting som får meg til å...

SMILE

- Når fem mennesker sitter cramped på t-banen og alle stirrer på hver sin iPhone i et desperat forsøk på å stenge alle andre ute og unngå pinlig øyekontakt. Da stirrer jeg så hardt jeg kan.
- Når fremmede hjelper meg opp på bena når jeg tryner
- Når noen overrasker meg med frokost, eller middag <3>

- Flekker som ligner på morsomme ting

- Norske forretningsmenn som snakker ''engelsk'' (tennk ju verri møtsj får jår tajm)

- Barn som ikke skjønner helt hva penger er og river i stykker pengene til mor
- Hunder som legger hodet på skakke
- Å stirre ut av vinduet i leiligheten på folk som tryner på gaten
- Når jeg føler meg kjempealene, så kommer noen og holder meg med selskap av eget initiativ
- Når noen først skjønner en vits leenge etter at alle har ledd
- Når noen ikke klarer å uttale en ting, så de finner på noe selv: Head&Shoulders = Helder sjan / Caipirinha = Kajpinsån / Smoothie = småtti (true stories)
- Gamle damer som setter seg ned på rullatoren for å ta en liten pause, midt i gaten.
- Når jeg slår en boss i Sonic (dritvanskli'!!)

- Barn som annonserer høyt at de må bæsje

- Voksne som annonserer høyt at de må bæsje
- Å ''buste'' andre i å synge på en flau sang i dusjen
- Å få pakke i posten
- Når pappa forteller meg med overdreven entusiasme om det nyeste han har oppdaget (spotify til eksempel)
- Når jeg får tekstmeldinger fra gamle venner
- Lønning

- Programmer om padababyer og andre dyre-babies på televisjonen

- Wall-E
- Hookien noodles
- Nusser

- Når telefonen ikke ringer mens jeg spiser middag (den gjør ALLTID det, Whyyyy?)
- Røverkjøp
- Luer med ører påå

- Paljetter (totally gay, i know)

- En kasse med øl
- Snille mennesker som slipper meg frem når jeg skal av trikken

Livet er ikke så verst likkavæl

Ta det med en klype saltsild

Jeg ble for ett minutt siden ferdig med å skifte vann på fiskene mine (litt overdue).
Vannet var fryktelig grumsete denne gangen, for ved årsskifte bestemte de seg for å voldta planten jeg kjøpte til dem for en drøy måned siden. De rev den opp og danset rundt med den og spiste halve og bæsjet i den gjenværende tomme blomsterkrukka på bunn. Da jeg så det triste synet av en død halv plante flyte på vannoverflaten lurte jeg fælt på hva som var hensikten her.
De fikk en stor og fin klump med weekend-fôr når jeg dro hjem til nyttår (og den varte en god uke) og de fikk vanlig mat når jeg kom hjem, så hvorfor trengte de å spise planten? De kan umulig ha lidd en stor nød på sult-fronten. Merkelige greier.
Kanskje de ikke likte den. Kanskje den var i veien. Kanskje det bare smaker fantastisk digg, og weekend-fôr smaker fantastisk dritt.

Uansett, når jeg fikk fjernet vanntåka som lå og ulmet i fiskebollen, så la jeg også ekstra godt merke til at Pippi ikke var like blank som den var for et halvt år siden. Er dette noe de vokser av seg etterhvert, eller er det et resultat av uheldig fiskemishandling fra min side?

Jeg begynte som vanlig å gruble litt på hva det kan være fiskene savner i tilværelsen. Kanskje et kosthold skifte kan bidra til å gjenskape den blanke pelsen?

Hmm.. sitron?

Kanskje litt omega3 i form av tranpille...

eller ikke..

(ingen dyr ble skadet under bloggingen)