torsdag 27. august 2009

Å være eller å lissåm være

Jeg syns det er så kjipt å stadig lese på Si:D og andre steder om hvordan folk oppfatter det at modeller ødelegger for ungdommers syn på kroppen. Halloo! Det er modeller! MO-DELL-ER!
La meg forklare..

Dette er en modell









Ganske tynn..
Ganske høy..
Ganske sminka..
Går som en hest..








Dette er også en modell



Henger i en tråd..
Ingen ordentlig motor..
Ingen plass inni til folk..
Bare hjul foran, sikkert bra fortung..





En modell er i følge wikipedia "en forenkling av virkeligheten".
Forenklingen dreier seg om å fokusere på de trekk som anses å være vesenlig for det som skal forklares, samtidig utelukke alt som er uvesentlig.

Modeller er altså noe som skal vise noe, og er ikke en representativ form av noe ekte.

Ser du hvor jeg er på vei hen?
Dersom noen lar seg påvirke av modeller på den måten at man tror at det er slik ting skal være, har man misforstått hele poenget med modeller.
Kvinnelige modellers trekk som utelukkes eller fremheves, er ikke der for å fortelle deg at du ser feil ut. De er der for å selge klææær.
Haute cotoure eller hva det måtte være.

Du ser bra ut. Du fungerer best sånn som du er.

Modellen av det lille flyet hadde nok ikke gjort det så bra om det skulle ha produseres i full størrelse. En modell kan man se på. Ikke egentlig bruke. Jeg ville personlig ikke ha satt meg på det hvertfall. Jeg ville helst ikke ha flydd den andre modellen som er avbildet heller.

If ya know what i'm sayin'?

fredag 21. august 2009

Den nye jobben

Snart nærmer tiden seg for at jeg og Martine skal på Walking With Dinosaurs (hurraa!)
Jeg gleder meg masse, det kommer til å bli dritkult :D
Dinosaurer - som går!

Jeg kom igjen til å gruble litt idag. Om nettopp denne forestilingen.
Jeg vet jo at dinosaurene ikke er ekte (skuffaa) og at det er mennesker som styrer hele showet.
Disse menneskene som styrer showet.. Hvordan fikk de tak i verdens kuleste jobb? "Hva jobber du med for tiden da?" "Neei, litt av hvert egentlig. I det siste har jeg jo vært på turné rundt om i Europa som stegosaurus nr.3.."AWMAGAD


Hvor får jeg den jobben??


Jeg gleder meg til den dagen jeg våkner opp og tenker: ah, idag gleder jeg meg til å dra på jobb. Jeg har verdens kuleste jobb :) Hurra for arbeisplassen!
Nå ser den dagen ut til å være laaangt unna. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva slags skole jeg vil starte på engang. Hva vil jeg egentlig studere?
Det er så mange valg. Det er sikkert mange yrker jeg hadde kost meg med, men allikevel. Det første yrket vil ha så mye å si.
Så la oss da si at jeg starter som scenearbeider. Så kan jeg etterhvert skalere meg opp til å bli dinosaur fører!
La oss si at jeg starter som journalist, så får jeg en spalte i et tilfeldig blad og kanskje en dag en bok!
La oss si at jeg starter som kostyme syerske, så kanskje jeg en dag får et eget merke!
La oss si at jeg starter som formgivningslærer, kanskje jeg en dag blir en stor kunstner og tjener fett med cash!

Hvem vet? Hvem.. vet..

Kanskje stegosaurusen vet..

søndag 16. august 2009

En helt vanlig dag på jobben..

Noen ganger når jeg ikke snakker med andre når jeg jobber, faller hodet mitt i tanker.
Jeg grubler.
Idag grublet jeg over at jeg irriterer meg over ting jeg møter hver dag. Det er litt slitsomt.
I fare for at bloggen min nå blir stemplet som nora-negativia bloggen, skal jeg fortelle om noe av det jeg husker å ha tenkt på at jeg irriterer meg over, mens jeg grublet på jobb idag.
Fortelle og fortelle.. Det former seg som en liste i mitt hode da..

Ting som irriterer.

Eldre kvinner med kort permanent og snerpemunn, spisse sko og spisse albuer. Disse har en tendens til å være fordomsfulle til det meste de legger øynene sine på. De er på samme måte som barn ikke i stand til å skjule det de tenker. De er ærlige i øynene når de ser på deg rett før de drar kortet. "Dessa jentene som ekspederer nå om dagen! Gaaah!" (PS: For no reason AT ALL!) Jeg er en flink ekspeditrise som liker å selge på en måte som gagner kunden.

Mennesker som spiller dumme etter å ha feilet i å lure deg. "ÅÅåja, menne jeg trodde atte den var på femti prosent jeg, siden det er jordbær på!?" "Beklager, men det der er bringebær, og vi har ikke salg på servietter desverre, som det står på plakaten hvor du har sett at jordbær-varer er på salg......."

Å glemme å kaste nylonstrømper som det er hull i.
Jeg var stresset, skulle rett i bursdag etter en lang togtur. Var allerede sent ute, og til kjolen trengtes strømpebukse. Jeg drar den på og farer avsted.
Når jeg kommer til destinasjonen legger jeg i lyset merke til at strømpene hadde hull. Både her og der faktisk. De ble selvfølgelig også dratt ut ytterligere i mitt hui og hast.
Hadde jeg bare kastet den da det biiittelille (ubetydelige-syns-nesten-ikke) hullet dukket opp for lenge siden.

Mødre som behandler barn på 5-7 år som om de er 2-3 år gamle.
HALLO! Du trenger ikke gjøre til stemmen din, dulle, eller gjøre alt for dem. De har startet på skolen for christ sake, og ønsker sikkert å bli litt mer selvstendige.
Ingen liker 30 år gamle mammadalter. Det er det disse barna vokser opp til å bli :

Folk som klager over ting de kan gjøre noe med.
Eksempler:
Hårsveis (get a haircut, colour it, WHATEVER)
Karakterer (du kan starte med å åpne boka og kanskje levere ting i tide)
Fedme (tren, spis bedre, uansett er du sikkert ikke den feiteste på jord..)

Klokker som tikker høyt (ta ut batteriet, gjem den i en skuff, mange muligheter)

Når man ikke helt vet hva man skal svare og venter på noe riktig å si, helt til tiden med taushet har gått for langt og man sier noe superteit isteden.

Når man neeesten har slått en highscore, så slukner spill-apparatet pga. batterimangel eller rett og slett en klikk.




Når noen har parkert veeeldig trangt inntil din bil.


Takk skarr'u faen meg ha..