And ever and ever and ever and ever and...
Det er veldig ålreit å se at unge mennesker kommer overens og er glade dagen lang.
Jeg unner alle i hele verden minst en bestevenn/venninne. Det som er en smule urovekkende bare, er hvordan mange av dagens unge mennesker ser ut til å jukse-klone seg en bestizz..
Når jeg sier jukse-klone så mener jeg det å underbevisst kle hverandre opp på den måten at man er kliss like.
Alt er fryd og gammen. "Du er såå peeen!" "Nei det er jeg ikke, men duu eeer!!" Jaggu, dere er jo HELT LIKE?? Er en fyrstikk søtere enn den ved siden av? Eller den ved siden av der igjen, for den saks skyld?
Det er ikke lenger bare kult å ha en close, personal friend. Nei, man skal gjerne menge seg i grupper. Om man er i flere delte grupper, må man passe på å kle seg rett og være sprudlende eller emotass, alt etter hvem du møter på veien.
Veeldig dyrt, tidskrevende og slitsomt å måtte bære på en bag full av kostymer?
Hva med å våkne opp, se ut av vinduet, og kjenne på magefølelsen? Er dette en slik ei rosa-dag?
Kanskje jeg skal pimpe meg opp med noe bling, eller drite i sminke?
Om dagsformen er jævlig, så greit. Ta på deg joggebukse og barrikader deg mot kulda, prøv å ikke smitte humøret over på andre påvirkelige.
Jeg er helt sikker på at selv klone-vennene vil like deg uansett hvor bra/jævlig du ser ut en dag.
Det er også minst like kvalmt å se noen som later som de liker noe, bare fordi deres utvalgte liker det.. Det er greit å si: jeg syns den sangen ikke spilte på mine tangenter.. jeg er mer glad i jackson five og norske slægere for å være helt ærlig.
Ingen kommer til å avvise et helt ærlig svar, sålenge de merker at det kommer fra ditt sanne jeg.
Det er jo greit nok at ungdommer er på søken etter seg selv 50% av tiden de er våkne, men å kopiere for å teste reaksjoner eller selvfølelse er ikke veien å gå.
Vil du egentlig ha en klon av deg selv?
