Jeg har aldri helt skjønt det med tid.
Gamle, eller.. eldre.. sier at det bare går fortere og fortere. Hvordan skal jeg få tid til å forstå noe som helst av hva jeg driver med om jeg ikke har tid nå? Vil jeg aldri få tid til å snu meg litt, klø meg i hodet og gå videre med litt mer info om meg selv og det som er rundt meg?
Når jeg tenker over det, så vet jeg egentlig ikke mye annet om meg selv enn hva andre vet.
Gamle, eller.. eldre.. sier at det bare går fortere og fortere. Hvordan skal jeg få tid til å forstå noe som helst av hva jeg driver med om jeg ikke har tid nå? Vil jeg aldri få tid til å snu meg litt, klø meg i hodet og gå videre med litt mer info om meg selv og det som er rundt meg?
Når jeg tenker over det, så vet jeg egentlig ikke mye annet om meg selv enn hva andre vet.
Jeg finner megselv litt redd faktisk. For fremtiden. Den store verden etter russetiden nærmer seg veldig kjapt nå, og jeg er ikke sikker på om jeg er klar for det.
Det er jo ingen som riktignok vet hva som venter. Men man har da håp og drømmer.
Det er jo ingen som riktignok vet hva som venter. Men man har da håp og drømmer.
Hvordan kan det da ha seg at mitt eneste mål for dette året er å bestå skolen, og overleve?
Tiden er lunefull. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke den riktig. Plutselig er det for sent.
Kanskje er jeg bare utbrent. Kanskje det blir en bra ting, å starte fresh. Så får jeg grublet litt..
1 kommentar:
Hurra for at du har startet en ny blogg :D
Legg inn en kommentar