Oppdragelses svikt?

Jeg var på Tusenfryd idag.
Det var kjempekoselig og veldig gøy.
Jeg har alltid vært glad i Tusenfryd. Jeg har trossalt vokst opp der, da mamma har jobbet der fast siden.. 1994?
Da jeg var liten (veldig liten. kanskje 3-5 år) var jeg et stille, sjenert og drømmende barn. Jeg likte å titte på ting. Undre litt på hva slags verden jeg hadde funnet bak Tusenfryd-porten. Det var ikke like mange på Tusenfryd da som nå, nå har jo parken blitt utvidet en god del siden dengang.. Da kunne man gå oppover parken uten å bli dultet til og uten at det var klaustrofobisk å stå i mat/spill/attraksjon/butikk -kø.

De siste årene har folk stadig tatt i bruk Tusenfryd. Regn eller sol. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at flere og flere har forelsket seg i min kjære lekeplass. Omsetningene øker og Tusenfryd kan øke kapasiteten med flere karuseller og aktiviteter.
Men idag var gleden bittersøt. Jeg ser så mange som stresser og er sure. Drar barna hardt i armen og rynker pannen hele parken gjennom. ''Det er så dyrt å spise her'', ''Disse spillene er bare lureri''. Ta med deg matpakke da! Spill et spill du mestrer! AWMAGAAD!!
Det er en fornøyelses park. For-nøy-el-se!

Samtidig har vi de barna som drar på Tusenfryd alene som 8 åringer. Jeg er et av de menneskene som er dårlig med barn. Jeg liker egentlig ikke dem, og de liker ikke meg. Synd, men sant. Skulle gjerne lært meg å like dem, men jeg ser bare så mye negativt. Jeg tror det er en ting som kan plassere meg i kategori: ''ondt menneske''..?

Tilbake til 8 åringene. De som spiser tre sukkerspinn på rappen, blir drit hypre og ser gjerne bakover, eller oppover, mens de går i sikksakk.
Alle må passe seg for ikke å deise inn i dem, for da kan de begynne å gråte. Da har du gjort det. Du får stygge blikk fra mødre med grinete småbarn på armen og rynker i panna, for at du kanskje har vært slem.

De norske barna må bli flinkere til å ta hensyn. Og være forsiktige for sin egen del. Hvis de slår seg eller vimser seg borti noe farlig som groper og skarpe kanter, er det ''automatisk'' tingen, eller noen andre sin feil.
Jeg trodde foreldre fremdeles var frenetisk opptatte av å skjerme barna sine for alt vondt i verden, stranger-danger og alt det som måtte høre til. Sleng gjerne på litt folkeskikk og innsikt sammen med pengene før du setter dem fra deg foran porten til Tusenfryd. Eller andre steder for den saks skyld.


Barne oppdragelsen er ikke ferdig før ungen er 16-17 mener nå jeg. Etter at barna begynner på skolen virker det som om barna ikke får høre god lærdom fra foreldrene lenger. All lærdom kommer ikke automatisk med skolen.
Når barn er et sted på egenhånd, føler de seg voksne. Foreldrene har fraskrevet seg ansvaret for et par timer, og helvete bryter løs.
Barna får en trang til å havne i situasjoner hvor de må ta egne valg. Sikkert DRITSPENNENDE! Men dog, veldig idiotisk. Barn er ikke alltid like godt skikket til å avgjøre noen ting som for andre barn kan virke enkelt. Hvor mye godteri man skal spise eller hvor mange spill man skal prøve.
Jeg ser for meg den scenen i Pinnocchio hvor alle de små guttene er på øya hvor de kan knuse og ødelegge og røyke og drikke. De blir esler.
Norges søte engler er i ferd med å bli esler.

Eller er det bare jeg som er et ondt menneske?

Tenke seg til: Jeg jobbet som ansiktsmaler på Tusenfryd..