Who's your parents?

Idag kom jeg til å tenke på en ting: mor/far sjargong blandt dagens befolkning.

Tankedansen begynte når noen ropte "moradi" til noen, litt unna der jeg jobber.
Jeg tenkte på MTV-programmet YoMomma. Og Yo momma-vitser generelt..
De er liksom ment for å fornærme eller hetse mottakeren. Hvorfor starte en fornærmelse med å nevne en forelder du kanskje ikke kjenner engang? Og hvor er egentlig Yo daddy-vitsene?
Hva er det som gjør at vi velger mor fremfor far når man skal fornærme noen?

Det eneste man egentlig assosierer med frasen "yo daddy", er vel egentlig: *klask* "Who's your daddy?!!" i sengehalmen.
Jeg grublet og grublet over hele dette momma vs. daddy.

Kom egentlig ikke frem til noe som helst idag.
Annet enn at noen yo momma-vitser er litt funny, og at de som sier "who's your daddy" i senga er sånn passe slaskete.

Av en eller annen grunn..
Hva mener du om alt dette? Jeg finner rett og slett ikke ut av det selv

Far..? Mor...?

Klage klage

Nå er tiden kommet for å klage litt til.
Jeg vil gjerne få bruke denne muligheten til å klage litt over noen som klager.

Jeg så nettopp på nyhetene hvor det var et oppslag om læreres frustrasjon over elever som ikke følger med i timen.

Jeg vet at det er irriterende å prate for døve ører.. Men lærerne klarte å skylde på facebook og andre diverse ''sosiale'' medier.
Hvordan kan de det? Be dem om å lukke skjermen!
Skal de notere på pcen? Ja, da får vi bare la noen enkeltsider få være tilgjengelige på skolens nett da.
Der jeg gikk på videregående var det slik at noen sider ble blokket av ledelsen. På eksamensdager var hele nettet, utenom ordbok-sider, lagt ned midlertidig.

Hvor vanskelig kan det være for denne skolen som stod frem på nyhetene å gjøre det samme?

Det er derfor jeg klør meg i hodet.. Jeg må gruble.

Grunnen til at facebook ikke blir gjort utilgjengelig gjennom skolens nett, er kanskje nettopp fordi de ansatte selv vil ha muligheten til å sjekke de siste oppdateringene.
Bjørn Bjørnestad: "Sitter på kontoret og kjeeeeder seg"
Reodor Blodstrupmoen: "Likes"
Kari Nordmann: "N00bS, jeg sitter og ser på kjipt historie-foredrag av elev nr. whatever.."

Jeg syns det at de klager over at elevene er ukonsentrerte er greit. De må gjerne få skylde på internett også. Men jeg syns ikke de skal få lov til å klage på nyhetene og skape seg slik.
Det er som å se en feit person sutre om vekta, og hiver i seg en bøtte til med iskrem, istedenfor å trene. En lærer som klager over elevenes facebook, og sitter selv pålogget i to timer sammenlagt iløpet av arbeidsdagen, fremfor å blokkere siden fra skolens nett.

DU-Uuh!! *klask mot pannen*

Vann over hodet

Jeg sitter og stirrer på opptaksprøven.


Tre vanskelige oppgaver som krever at jeg vrir opp kluten og tørker støv av hjernen.
Det er lenge siden jeg har følt meg så rynkete i pannen av en skoleoppgave.

Det er for mye for meg. Jeg føler meg veldig lite kreativ, og har ingen anelse hva det er de spør etter i oppgavene.
Det er mye abstrakt, og alt skal liksom understreke innholdet i et budskap. Et budskap som for øvrig ikke er helt klart for meg. Jeg aner ikke hva de vil!

Vurderingskriteriene og format-reglene er det verste ved det hele. De krever så mye ut av oppgaven at jeg ikke klarer å se for meg noe frittenkende og spektakulært, som man som regel vil ha.

Når jeg ser en oppgave, pleier det å dette noe ned i hodet mitt, som jeg kan jobbe ut fra.
Men når jeg ser på denne, skjer det ingenting. Det har aldri skjedd meg før, og det er vel kanskje et tegn på at jeg har tatt meg for mye vann over hodet?

Man kan ikke lage noe kunstnerisk og nydelig, dersom man hele tiden blir dratt tilbake av kriterier og regler. Jeg ser for meg noe stort og lekkert på papiret. Men etter hvert ord jeg leser i kriteriene, skrumper fantasien innover og innover. Og alt som er igjen på papiret er en dæsj med gult, og jeg kommer ikke inn på skolen.

Uææææ..

Too.. much.. pressure!

Og

Egentlig synes jeg litt synd på fiskene, fordi de ikke kan blunke. Så slitsomt å ha øynene åpne hele tiden da!

Fisk Fredrik; your everyday circus freakshow

Den nye fiksen min, Fisk Fredrik, kan et veldig kult triks, som jeg aldri har sett noen fisker gjøre. Han kan se nedover.

Tenk deg hardt om.. Har du noen gang sett en gullfisk røre på øynene sine? Sånn annet enn litt twitching?
Nei?

Tenkte meg det....

Jeg ble litt redd først. Så ut som om fisken brettet øynene ned for å se ned fremfor seg.
For en usedvanelig evne hos en fisk ved navn Fredrik..

Omtrent sånn gjorde han med øya..

Buu

Gullfisken min døde idag.


Den jeg hadde først her i stua mi :(
Nå er den lille black-eye fisken helt alene i bolla.

RIP

Overraskelse

Nylig kjøpte jeg meg nytt slalom sett med jakke og bukse.

Jeg ble veldig fornøyd, det var billig og bra, og ser ikke så verst ut på heller.

Men igår fant jeg en overraskelse som kom på kjøpet. I det lille heftet som henger på den lille posen med ekstra knapper i.

Det var et dikt som Stormberg hadde valgt å slenge på.
Det var så søtt at jeg tenkte jeg skulle dele det med dere:

En liten knert med et kjempestort smil

har veltet en stein i hagen.

Nå er han så glad at flyr som en pil
med sommerfugler i magen.
I lomma holder knerten en skatt som mamma
skal få i presang.

Den fineste marken knerten har hatt

den skal hun få med en gang.

Han løper inn døra og kjenner seg klar

med skoene full av søle.

Så synes han at verden er skikkelig rar

når mamma begynner å brøle.

Slenger med et sølebilde i samme slengen.

Cuuute :)