Stemninger

Jeg så en koselig film igår som er litt jul, og idag pynter jeg litt til jul.

Jeg har fått julestemning - heldigvis.

Det er så mange som sier trist, at de ikke får noen julestemning krypende inn på seg.

Jeg tror vi må klare oss med å skape det selv. Julen er ikke magi og mirakler, men rett og slett bare mennesker og hendelser som gjør oss glade og villige til å spre litt ekstra glede selv.

Det er jul for meg med kongerøkelse, pepperkaker og peiskos.

Dette er ting jeg må ordne til selv. Kjøpe inn og tenne på, kna, kjevle og bake.

Julestemningen kommer ikke av seg selv, men man skal heller ikke tenke at julen er et slit. Alt man trenger er noe som gjør en glad. Noe som varmer på innsiden.

En sang, et lys, et snøflak.

Okei, snøflak kan man ikke lage selv, annet enn av papir.

Men poenget mitt er:

Lag litt julestemning selv, dersom du savner det. Kanskje noen andre også kan ha glede av pepperkakene du baker eller smiler litt ekstra om de lukter nellik og appelsin fra koppen du drikker av.

Det er ikke vanskeligere enn å hente en kopp til.

Del. Det er det julen handler om.

Selvom det bare er en følelse, en pepperkake, eller en klem.

Eller bare noen søte votter for å holde hendene i.

Tankevekkere

Tankevekkere. Fantastiske ting.

I den grad man kan kalle en tankevekker en ting.

Man kan vel kalle det et fenomen. Alt kan vekke tanker.
En farge, en form, en pause i en tanke.
Jeg fikk en tankevekker i en pause i en tanke idag.

Noe som er besynderlig. At man kan stoppe seg selv i å tenke noe for så å tenke noe helt nytt. Som regel flyter jo tanker over i hverandre.

Hvertfall..

Jeg så på tv at man kunne vinne en bil i en konkurranse.

Jeg tenkte; "Jess! Perfekt for meg!"

Bilen min er nemlig på randen av meltdown. Og som om ikke det var nok, har faren min nettopp fått sitt splitter nye romskip av en bil, som får bilen min til å føles som en tråbil laget av bølgepapp og gaffateip. (ingenting negativt mot gaffateip)

Så jeg trykker inn på nettsiden for å huke inn en blank og fin motormaster.

Konkurransen ba meg om å skrive inn en sann bilhistorie.

Jeg begynte å skrive, og tok det vekk når jeg kom på en bedre en. Så en enda bedre en.
Så pauset tankene mine seg.

Inn kom de sentimentale tankene om hvor godt jeg har nytt av bilen min, og hvor mange minner jeg har med den, til tross for at den bare har vært eid av meg i halvannet år.
Jeg lukket siden.

Jeg skal jaggu fullføre planen om å kjøre bilen helt til den ikke vil mer.

Gleder meg til å fylle bagasjerommet med nye minner.
Vaske den, synge i den, dra på eventyr med venner.

Til og med skrape is.

Eller, ikke når det er sånn kjempekaldt, for da må man skrape innsiden og utsiden på alle rutene, også dogger det på ruta og motorn dør de første ti minuttene.

Meeeen!

Sommer cruising har jeg ingenting imot.

Bli med en tur davel.

Oppfinnelser

Her om dagen tok jeg ut søppel på jobben.
Der hvor jeg jobber, og riktignok de fleste offentlige steder som produserer mye søppel, har vi komprimator maskiner.
Disse komprimatorene er noen flotte greier, de klemmer sammen søppel og gjør det enklere å transportere, resirkulere osv.
Jeg har alltid likt disse maskinene, de sparer oss for masse hardt fysisk arbeid.

Men det var ikke før her om dagen jeg sa det høyt.

Jeg stod og ventet på at den skulle presse ferdig pappen. (vi har en lås på, så man må faktisk skru på og vente til det stopper så man får låst)
Jeg brukte ventetiden på å titte ned i maskinen mens den surret og gikk.
Jeg hadde aldri sett så lenge på den i arbeid før.

Jeg sa: woooow...
Faktisk sa det, ikke bare inne i tankene. Jeg overrasket meg selv.
Jeg pleier jo å tenke på mye rart. Men det slo meg i dette øyeblikk over komprimatorens store svelg, at man burde uttrykke positiv forbauselse oftere.
Ikke bare ved oppfinnelser, men også ved en helt tilfeldig situasjon.

Wow..

Så mye sterkere man føler noe, når man sier det høyt.

Jeg elsker deg.
Dette var GOD kake, selvom den er kjøpt!
Så deilig med varme i setene.
Åh, denne sangen var fin.

Mange av oss er flinke til å sette pris på ting.

Men la oss dele det med resten! Vis at du koser deg, at du er glad. Folk kan selv da sette pris på ting på et litt annet nivå. Kanskje man legger merke til noe man ikke egentlig visste.

Dette var en god kake.
-Hm, ja så sannelig. Derfor uhmm'er jeg meg gjennom kakebitene. Ja, jøsses. En riktig god kake!

Jeg fryder meg over små ting. Hvorfor skal disse såkalte små gledene forbli små?
Gjør det så stort som det fortjener.
Et stereoanlegg som skrur seg av seg selv.
En kokeplate som plutselig blir kald når man tar bort kjelen.

Rett og slett hylle oppfinnelser som gjør livet litt morsommere/enklere å leve.

Hurra for oppfinnere og finurlige små ting :D

Spork.
A spoon. AND a fork.
ALL IN ONE!

Speil speil på bordet her

Jeg har et speil rett ved laptopen her jeg sitter på jenterommet mitt og fniser og synger og gjør masse annet jenter gjør på jenterom..
Når jeg ser i speilet ser jeg meg selv (duh)..
Men det er ikke helt meg selv allikevel. Det er omvendt-Nora, rettogslett.
Hårskillen min ligger på andre siden. Det er (tam tammm!) speilvendt!


Jeg får en barnslig fantasi om at det er en annen verden der bak.
Men hallo, det er jo ikke det. Speilet slutter jo der speilmakern har kuttet det. Det er ramme på og allting.
Men allikevel så tenker jeg at det ikke er så rart at man får 7 års ulykke av å knuse et speil. Det blir jo litt som å knuse en liten bit av omvendt-land.

Ta småbarn da, for eksempel (nå snakker jeg småbarn som i baby; "hei, min hobby er å sikle og produsere bæsj"), når de ser i speilet, vet de at det er dem selv? Det er jo umulig å spørre dem, de kan jo ikke snakke (ikke alle babyer er buddah som små, selvom det kanskje ser sånn ut).
Og hunder også. Noen av dem ser i speilet og tenker: "hvem faen er du? JÆ'SKA TA'RÆÆ!"
Noen ser ikke inn i speilet engang, det er som om det ikke er noe der.
Underlig.
Hvordan oppfatter forskjellige arter speil?
Vil en slange kunne hypnotisere seg selv og klikke fullstendig? Ikke vet jeg. (hrm, kanskje ikke slanger kan hypnotisere egentlig.. Men jeg later som. Han i Robin Hood kan det jo..?)

Og hvordan skal man egentlig si det?
Heter det; å se inn i speilet. Eller heter det å se på speilet? Eller kanskje bare i? Jeg sier i.

Flere ganger har jeg tatt meg selv i å tro at en hylle i klesbutikken gikk lenger bort, fordi det var speil der, og dybdesynet mitt fikk et mildt shut-down. Jeg går da rett på speilet. Smerte.
I butikker er det veldig viktig med speil. Man må se hvordan man ser ut i et plagg før man går helt bananas og kjøper noe som sitter veeldig dårlig på.

Dessuten er det en del av sikkerheten for en butikkansatt å ha speil. Sånne runde speil slik at man kan se en del av butikken man ikke kan se med det blotte øye, fra den vinkelen man er i.
Jeg setter pris på at vi har et sånt speil i den butikken der hvor jeg jobber.

I trafikken er det også viktig å ha speil. Tenk deg de første bilene, som kom uten speil!
Med et lite speil her og der, kan man se rett bak seg, skrått bak seg og rett og slett slippe å vrenge nakken hver gang man skal foreta seg noe.

I den greske mytologien var det en unggutt som var spesielt glad i speil. Sitt eget speilbilde, hvertfall. Han hadde jo ikke speil. Bare vann.
I quote from Wiki my friend:
Da han bøyde seg over en kilde for å slukke tørsten ble han så forelsket og paralysert av sitt eget speilbilde at han falt i vannet og druknet.
En annen historie om samme speil-forelskede Narcissos:
Narcissos forelsket seg i speilbildet sitt da han skulle drikke fra en dam. Han ble så betatt av sitt eget speilbilde at han ble liggende slik på bredden og stirre, uten å spise eller å drikke noensinne mer. Tilslutt svant han hen, og alt som var igjen var en liten hvit blomst.

Damn, giiirl! You look goo-od!
Nei....
Narcissus missa poenget.

Jeg velger å bruke speilet til mer nyttige ting.

Som å sminke seg.

Eller å leke: ikke smile, ikke le, ikke vise tennene.

Med meg selv..

''Jeg er politimester Bastian og er en vennlig mann''

Onkel politi har fått mye oppmerksomhet i mediene den siste. Hvertfall syns jeg det.

Det er vel greit nok det, men bare litt synd at det står så mye som ikke er flatterende for nettopp disse blå-folka.

Politi som ikke dukker opp.

Politi som ikke tar telefonen.

Politi som avventer, før de kan hjelpe.

Dette er ikke en klage til politiet. Tvert imot. Jeg syns de gjør en bra jobb når de først gjør den. Jeg tror kilden til problemet ligger i at det er for få patruljer ute, og for få som står klare til disposisjon.

Vi trenger flere onkler. Det er for mange gærninger og tullinger her i landet.

Heldigvis skal det komme flere utdanningplasser til de som ønsker å bli politi. Det er satt igang en slags bevegelse.. Som ønsker det samme utfallet som de fleste av oss.

En litt tryggere hverdag, og et litt bedre samfunn.

Til folk som ikke liker politiet: tsk tsk.. De gjør jobben sin, og betjener norges lover og regler.

De har ikke skrevet dem, så dersom man vil klage på at politiet stoppet deg fordi du bare kjørte ''bitte litt'' over fartsgrensen, eller hadde ''bitte litt'' høylytt fest.. Det står skrevet. Man skal ta hensyn til hva som sjenerer andre, eller er tryggest for en selv og andre.

Mer politi takk.

Trygghet for alle.

Å være eller å lissåm være

Jeg syns det er så kjipt å stadig lese på Si:D og andre steder om hvordan folk oppfatter det at modeller ødelegger for ungdommers syn på kroppen. Halloo! Det er modeller! MO-DELL-ER!
La meg forklare..

Dette er en modell









Ganske tynn..
Ganske høy..
Ganske sminka..
Går som en hest..








Dette er også en modell



Henger i en tråd..
Ingen ordentlig motor..
Ingen plass inni til folk..
Bare hjul foran, sikkert bra fortung..





En modell er i følge wikipedia "en forenkling av virkeligheten".
Forenklingen dreier seg om å fokusere på de trekk som anses å være vesenlig for det som skal forklares, samtidig utelukke alt som er uvesentlig.

Modeller er altså noe som skal vise noe, og er ikke en representativ form av noe ekte.

Ser du hvor jeg er på vei hen?
Dersom noen lar seg påvirke av modeller på den måten at man tror at det er slik ting skal være, har man misforstått hele poenget med modeller.
Kvinnelige modellers trekk som utelukkes eller fremheves, er ikke der for å fortelle deg at du ser feil ut. De er der for å selge klææær.
Haute cotoure eller hva det måtte være.

Du ser bra ut. Du fungerer best sånn som du er.

Modellen av det lille flyet hadde nok ikke gjort det så bra om det skulle ha produseres i full størrelse. En modell kan man se på. Ikke egentlig bruke. Jeg ville personlig ikke ha satt meg på det hvertfall. Jeg ville helst ikke ha flydd den andre modellen som er avbildet heller.

If ya know what i'm sayin'?

Den nye jobben

Snart nærmer tiden seg for at jeg og Martine skal på Walking With Dinosaurs (hurraa!)
Jeg gleder meg masse, det kommer til å bli dritkult :D
Dinosaurer - som går!

Jeg kom igjen til å gruble litt idag. Om nettopp denne forestilingen.
Jeg vet jo at dinosaurene ikke er ekte (skuffaa) og at det er mennesker som styrer hele showet.
Disse menneskene som styrer showet.. Hvordan fikk de tak i verdens kuleste jobb? "Hva jobber du med for tiden da?" "Neei, litt av hvert egentlig. I det siste har jeg jo vært på turné rundt om i Europa som stegosaurus nr.3.."AWMAGAD


Hvor får jeg den jobben??

Jeg gleder meg til den dagen jeg våkner opp og tenker: ah, idag gleder jeg meg til å dra på jobb. Jeg har verdens kuleste jobb :) Hurra for arbeisplassen!
Nå ser den dagen ut til å være laaangt unna. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva slags skole jeg vil starte på engang. Hva vil jeg egentlig studere?
Det er så mange valg. Det er sikkert mange yrker jeg hadde kost meg med, men allikevel. Det første yrket vil ha så mye å si.
Så la oss da si at jeg starter som scenearbeider. Så kan jeg etterhvert skalere meg opp til å bli dinosaur fører!
La oss si at jeg starter som journalist, så får jeg en spalte i et tilfeldig blad og kanskje en dag en bok!
La oss si at jeg starter som kostyme syerske, så kanskje jeg en dag får et eget merke!
La oss si at jeg starter som formgivningslærer, kanskje jeg en dag blir en stor kunstner og tjener fett med cash!

Hvem vet? Hvem.. vet..

Kanskje stegosaurusen vet..