Å være eller å lissåm være

Jeg syns det er så kjipt å stadig lese på Si:D og andre steder om hvordan folk oppfatter det at modeller ødelegger for ungdommers syn på kroppen. Halloo! Det er modeller! MO-DELL-ER!
La meg forklare..

Dette er en modell









Ganske tynn..
Ganske høy..
Ganske sminka..
Går som en hest..








Dette er også en modell



Henger i en tråd..
Ingen ordentlig motor..
Ingen plass inni til folk..
Bare hjul foran, sikkert bra fortung..





En modell er i følge wikipedia "en forenkling av virkeligheten".
Forenklingen dreier seg om å fokusere på de trekk som anses å være vesenlig for det som skal forklares, samtidig utelukke alt som er uvesentlig.

Modeller er altså noe som skal vise noe, og er ikke en representativ form av noe ekte.

Ser du hvor jeg er på vei hen?
Dersom noen lar seg påvirke av modeller på den måten at man tror at det er slik ting skal være, har man misforstått hele poenget med modeller.
Kvinnelige modellers trekk som utelukkes eller fremheves, er ikke der for å fortelle deg at du ser feil ut. De er der for å selge klææær.
Haute cotoure eller hva det måtte være.

Du ser bra ut. Du fungerer best sånn som du er.

Modellen av det lille flyet hadde nok ikke gjort det så bra om det skulle ha produseres i full størrelse. En modell kan man se på. Ikke egentlig bruke. Jeg ville personlig ikke ha satt meg på det hvertfall. Jeg ville helst ikke ha flydd den andre modellen som er avbildet heller.

If ya know what i'm sayin'?

Den nye jobben

Snart nærmer tiden seg for at jeg og Martine skal på Walking With Dinosaurs (hurraa!)
Jeg gleder meg masse, det kommer til å bli dritkult :D
Dinosaurer - som går!

Jeg kom igjen til å gruble litt idag. Om nettopp denne forestilingen.
Jeg vet jo at dinosaurene ikke er ekte (skuffaa) og at det er mennesker som styrer hele showet.
Disse menneskene som styrer showet.. Hvordan fikk de tak i verdens kuleste jobb? "Hva jobber du med for tiden da?" "Neei, litt av hvert egentlig. I det siste har jeg jo vært på turné rundt om i Europa som stegosaurus nr.3.."AWMAGAD


Hvor får jeg den jobben??

Jeg gleder meg til den dagen jeg våkner opp og tenker: ah, idag gleder jeg meg til å dra på jobb. Jeg har verdens kuleste jobb :) Hurra for arbeisplassen!
Nå ser den dagen ut til å være laaangt unna. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva slags skole jeg vil starte på engang. Hva vil jeg egentlig studere?
Det er så mange valg. Det er sikkert mange yrker jeg hadde kost meg med, men allikevel. Det første yrket vil ha så mye å si.
Så la oss da si at jeg starter som scenearbeider. Så kan jeg etterhvert skalere meg opp til å bli dinosaur fører!
La oss si at jeg starter som journalist, så får jeg en spalte i et tilfeldig blad og kanskje en dag en bok!
La oss si at jeg starter som kostyme syerske, så kanskje jeg en dag får et eget merke!
La oss si at jeg starter som formgivningslærer, kanskje jeg en dag blir en stor kunstner og tjener fett med cash!

Hvem vet? Hvem.. vet..

Kanskje stegosaurusen vet..

En helt vanlig dag på jobben..

Noen ganger når jeg ikke snakker med andre når jeg jobber, faller hodet mitt i tanker.
Jeg grubler.
Idag grublet jeg over at jeg irriterer meg over ting jeg møter hver dag. Det er litt slitsomt.
I fare for at bloggen min nå blir stemplet som nora-negativia bloggen, skal jeg fortelle om noe av det jeg husker å ha tenkt på at jeg irriterer meg over, mens jeg grublet på jobb idag.
Fortelle og fortelle.. Det former seg som en liste i mitt hode da..

Ting som irriterer.

Eldre kvinner med kort permanent og snerpemunn, spisse sko og spisse albuer. Disse har en tendens til å være fordomsfulle til det meste de legger øynene sine på. De er på samme måte som barn ikke i stand til å skjule det de tenker. De er ærlige i øynene når de ser på deg rett før de drar kortet. "Dessa jentene som ekspederer nå om dagen! Gaaah!" (PS: For no reason AT ALL!) Jeg er en flink ekspeditrise som liker å selge på en måte som gagner kunden.

Mennesker som spiller dumme etter å ha feilet i å lure deg. "ÅÅåja, menne jeg trodde atte den var på femti prosent jeg, siden det er jordbær på!?" "Beklager, men det der er bringebær, og vi har ikke salg på servietter desverre, som det står på plakaten hvor du har sett at jordbær-varer er på salg......."

Å glemme å kaste nylonstrømper som det er hull i.
Jeg var stresset, skulle rett i bursdag etter en lang togtur. Var allerede sent ute, og til kjolen trengtes strømpebukse. Jeg drar den på og farer avsted.
Når jeg kommer til destinasjonen legger jeg i lyset merke til at strømpene hadde hull. Både her og der faktisk. De ble selvfølgelig også dratt ut ytterligere i mitt hui og hast.
Hadde jeg bare kastet den da det biiittelille (ubetydelige-syns-nesten-ikke) hullet dukket opp for lenge siden.

Mødre som behandler barn på 5-7 år som om de er 2-3 år gamle.
HALLO! Du trenger ikke gjøre til stemmen din, dulle, eller gjøre alt for dem. De har startet på skolen for christ sake, og ønsker sikkert å bli litt mer selvstendige.
Ingen liker 30 år gamle mammadalter. Det er det disse barna vokser opp til å bli :

Folk som klager over ting de kan gjøre noe med.
Eksempler:
Hårsveis (get a haircut, colour it, WHATEVER)
Karakterer (du kan starte med å åpne boka og kanskje levere ting i tide)
Fedme (tren, spis bedre, uansett er du sikkert ikke den feiteste på jord..)
Klokker som tikker høyt (ta ut batteriet, gjem den i en skuff, mange muligheter)

Når man ikke helt vet hva man skal svare og venter på noe riktig å si, helt til tiden med taushet har gått for langt og man sier noe superteit isteden.

Når man neeesten har slått en highscore, så slukner spill-apparatet pga. batterimangel eller rett og slett en klikk.

Når noen har parkert veeeldig trangt inntil din bil.

Takk skarr'u faen meg ha..

Oppdragelses svikt?

Jeg var på Tusenfryd idag.
Det var kjempekoselig og veldig gøy.
Jeg har alltid vært glad i Tusenfryd. Jeg har trossalt vokst opp der, da mamma har jobbet der fast siden.. 1994?
Da jeg var liten (veldig liten. kanskje 3-5 år) var jeg et stille, sjenert og drømmende barn. Jeg likte å titte på ting. Undre litt på hva slags verden jeg hadde funnet bak Tusenfryd-porten. Det var ikke like mange på Tusenfryd da som nå, nå har jo parken blitt utvidet en god del siden dengang.. Da kunne man gå oppover parken uten å bli dultet til og uten at det var klaustrofobisk å stå i mat/spill/attraksjon/butikk -kø.

De siste årene har folk stadig tatt i bruk Tusenfryd. Regn eller sol. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at flere og flere har forelsket seg i min kjære lekeplass. Omsetningene øker og Tusenfryd kan øke kapasiteten med flere karuseller og aktiviteter.
Men idag var gleden bittersøt. Jeg ser så mange som stresser og er sure. Drar barna hardt i armen og rynker pannen hele parken gjennom. ''Det er så dyrt å spise her'', ''Disse spillene er bare lureri''. Ta med deg matpakke da! Spill et spill du mestrer! AWMAGAAD!!
Det er en fornøyelses park. For-nøy-el-se!

Samtidig har vi de barna som drar på Tusenfryd alene som 8 åringer. Jeg er et av de menneskene som er dårlig med barn. Jeg liker egentlig ikke dem, og de liker ikke meg. Synd, men sant. Skulle gjerne lært meg å like dem, men jeg ser bare så mye negativt. Jeg tror det er en ting som kan plassere meg i kategori: ''ondt menneske''..?

Tilbake til 8 åringene. De som spiser tre sukkerspinn på rappen, blir drit hypre og ser gjerne bakover, eller oppover, mens de går i sikksakk.
Alle må passe seg for ikke å deise inn i dem, for da kan de begynne å gråte. Da har du gjort det. Du får stygge blikk fra mødre med grinete småbarn på armen og rynker i panna, for at du kanskje har vært slem.

De norske barna må bli flinkere til å ta hensyn. Og være forsiktige for sin egen del. Hvis de slår seg eller vimser seg borti noe farlig som groper og skarpe kanter, er det ''automatisk'' tingen, eller noen andre sin feil.
Jeg trodde foreldre fremdeles var frenetisk opptatte av å skjerme barna sine for alt vondt i verden, stranger-danger og alt det som måtte høre til. Sleng gjerne på litt folkeskikk og innsikt sammen med pengene før du setter dem fra deg foran porten til Tusenfryd. Eller andre steder for den saks skyld.


Barne oppdragelsen er ikke ferdig før ungen er 16-17 mener nå jeg. Etter at barna begynner på skolen virker det som om barna ikke får høre god lærdom fra foreldrene lenger. All lærdom kommer ikke automatisk med skolen.
Når barn er et sted på egenhånd, føler de seg voksne. Foreldrene har fraskrevet seg ansvaret for et par timer, og helvete bryter løs.
Barna får en trang til å havne i situasjoner hvor de må ta egne valg. Sikkert DRITSPENNENDE! Men dog, veldig idiotisk. Barn er ikke alltid like godt skikket til å avgjøre noen ting som for andre barn kan virke enkelt. Hvor mye godteri man skal spise eller hvor mange spill man skal prøve.
Jeg ser for meg den scenen i Pinnocchio hvor alle de små guttene er på øya hvor de kan knuse og ødelegge og røyke og drikke. De blir esler.
Norges søte engler er i ferd med å bli esler.

Eller er det bare jeg som er et ondt menneske?

Tenke seg til: Jeg jobbet som ansiktsmaler på Tusenfryd..

Sommerferie. Ellernosånt..

Sommerferien er godt igang. Noen har reist avgårde, andre skal det snart.
Vi er ca. i midten av den store gode ferien alle venter på resten av året. Jeg er ikke helt i sommerferien, føler jeg.

Bare.. ikke skole. Jeg har jo ingen fremtidsplaner enda, så jeg har bare en kjempelang sommerhøstvinter ferie.

Jeg vet ikke om jeg skal på noen skole videre i det hele tatt. Det er jo kanskje det som er det lureste. Men jeg vil ikke starte på noe og kanskje ikke fullføre fordi jeg bare valgte noe. Skjønner?

Livet er vanskelig etter videregående. Men ikke vanskelig på den måten at man skal kunne klare seg alene osv. Bare vanskelig med tanke på valg. Det er de neste valgene som vil avgjøre store deler av fremtiden, og jeg er bare ikke klar for det enda.
Jeg tror man bør kjenne seg selv før man velger noe stort.

Jeg kjenner ikke meg selv. Ikke etter 19 år engang. Alle har jo drømmer om å bli ditten og datten. Jeg har ingen. Jeg vil oppleve litt mer først. Men opplevelser er dyrt her i verden, og jeg har ikke råd til å oppleve stort sier kontoen min. Best å høre på den, den har jo trossalt en del å si for fremtiden den også.

Så, sommerferie.
Akkurat ja. Det får vel bli slapp jobbing og aktivt latskap som alltid.

Kjedelig, syns du?
Det syns jeg og.
FORRESTEN!
Jeg har opplevd noe rart!
Det kan jeg blogge om senere forresten..

Stay tuned >:)

Dette er den fine notatboka mi.
Det er monstre på.
Se? SEEEE!

Ugler i mosen

Jeg syns det er så rart, hvordan man har brukt dyr i ord uten at man egentlig trenger det.
Det er helt uten betydning og stempler forskjellige arter til å være enten sånn eller slik.

Noen eksempler:

- Slapp som en fisk
Fisker er slettes ikke slappe, hvertfall ikke alle. Hva med fiskene som spretter OPP fossen? Hm?
- Apekatt
En ape er IKKE en katt.
- Ugler i mosen
Ugler oppholder seg i trær eller i lufta, for det meste. Ikke nedi mosen. Og hvorfor skal det være noe mystifistisk rundt en situasjon som at en ugle er i mosen? Kanskje han bare chiller'n og tok seg en velfortjent hvil, hvem vet?

- Luremus
Jeg hadde mus som kjæledyr engang. Ikke smarteste vesenet jeg har vært borti.. Men slettes ikke det dummeste heller.
- Fattiglus
Nå vet jeg ikke hvorvidt jeg kan kategorisere en lus innen ''dyr'' men krypdyr eller insekt går det som hvertfall. En lus er ikke fattig. Den har bare valgt å leve på loffen, dra fra sted til sted og leve av det som måtte befinne seg der. Litt som en buddistisk munk, har den få eller ingen eiendeler. Et liv uten forpliktelser.
- Gris
Brukes om folk som ter seg uskikket og skittent overfor andre mennesker eller i enkelte situasjoner, særlig med en seksuell undertone. Griser er da ikke uhøflige på noe slags sett? De er renslige og smarte, etter hva som har blitt bevist.
- Lesehest
Jeg har aldri sett en hest lese. Har du?
- Reddhare
Greit, kaniner og harer er litt jumpy, men det er bare fordi det er mye som truer dem, de har ikke stort annet å forsvare seg med enn å løpe, så da gjør de gjerne det.

Jeg vil gjerne få be om unnskyldning til dyrene, for alle de gangene jeg selv har tatt i bruk disse ordene i gitte sammenhenger.

APEKATT?? Lol, særlig lissåm..

Skolebesøk, grilldress og pille popping

Nicolai var og besøkte Frogn VGS idag, han ble nok mektig imponert og klarte så vidt å finne fram blandt alle de psykedeliske og ville fargekodede basene vi har her.
Ikveld skal Mia og Kristoffer feire bursdagene sine, i storstilt stil, med grillpølse, grillpotetsalat (?) og hvertfall grilldress! Hurra, jeg har gravet frem pappas styggeste shorts nederst i en skuff og gleder meg til å strut ma stuff. Jeg tror det blir en meget koselig kveld, da det kommer mange søte mennesker. Selv min kjæreste skal nok klare å dra på seg en grilldress og party'ere med meg ikveld :D

Pencillin-kuren tok slutt igår og det betyr at jeg kan knuge meg til flaska atter ein gong. Jaggu skal jeg ikke klare å karre meg opp, ut og inn på kjøpesenteret imorgen tidlig for å innta min regulære plass som butikkmedarbeider også. Får prøve å hive i meg et par zyrtec for å unngå hangover ^^
Medikamenter er en snedig liten ting. Det kan ordne det meste. Prevensjon, lungebetennelse, allergi, hangovers, reisesyke, feber, diaré, angst, eller hva en måtte ønske.


Hadde det ikke vært for medikamentet som vi omtaler som placebo, hadde det heller ikke vært håp for hypokondere. De som alltid er syke uten å være syke. Tenk deg alle sykdommene de ville pådratt seg, bare ved å ta medikamenter de ikke trengte?
Det som kanskje er minst like ille som hypokondere er de som aldri er syke, uansett hvor syke de egentlig er.

Jeg kan kanskje fremstå som ein slik ein, men det er ikke situasjonen. Jeg er bare ikke noe særlig glad i å dra til legen. Har opplevd nok tulleball med det norske helsevesenet til at jeg nå prøver å holde en så stor avstand fra det som mulig.
In the end, blir jeg jo nødt til å ta en tur. Det begynner vel å hope seg opp med fysiske lidelser for min del, men jeg kan jo leve med det.
Det er vel kanskje bare å gni litt zon på kroppen ^^

Ha! Jeg tenkte på en liten ting her nå. Zon er jo som alle sånne smertestillende kremer, bare en form for muskelavslapper. Den skal bedøve et lite område av muskler for at du ikke skal kjenne smerte. Hva skjer så, om man bader i en slik mikstur?
Vil du bli lam for en liten stund. Kanskje om man ligger i et kar med Zon, at man kan prøve ut hvordan det kjennes å bare bestå av bedøvede, slappe muskler?

Hmm, noen må teste det ut. Kanskje noen har testet det ut! Bare at de ikke vil komme med resultatet, for å skremme folk fra å kjøpe produktet?

Jeg undres...