Rulleri og rullera

Nå er jeg offisielt russ :)
Jeg syns det er deilig å tenke på at vi snart er ferdige med skolen og nå har vi virkelig fortjent en skikkelig knall feiring. Vi på russevanen jeg er på, har vært i tryvann denne helgen. Det var veldig vellykket og jeg er glad og førnøyd med starten på en minneverdig periode i livet.
Det er en virkelig deilig følelse å sitte i egenkomponert russevan og rulle på vei mot lykkelige tider med noen av de aller tøffeste menneskene du vet om.

Det må være fryktelig trist å ikke få oppleve sånne ting. Et lite fest-prosjekt med gode venner.
Jeg må si jeg er stolt over oss på vanen. Vi er veldig flinke til å passe på hverandre og går aldri alene. Det er mye lettere å kose seg i russetiden når man kjenner seg trygg og glad.
Ikke har vi kranglet heller, noe som det virker som om alle andre har gjort på bilene/bussene.
Bagateller skal ikke få ødelegge stemningen når vi har så mye annet å bry oss om.

Det som er litt pussig, er hvordan vi fra follo regionen ser veldig unge ut i forhold til folk fra andre steder som ser 35 ut. (nesten da..)
Føler det ikke har så mye å si, men det er noe å legge merke til da.
Målet mitt med russetiden er å få så mye ut av den som mulig og kose meg masse med mennesker jeg er glad i.

Tips til russ:
Våtservietter i bilen.
Hengelås på bager/sekker.
Dopapir i lomma.
Vann og pauser.

Hva er ditt mål med russetiden? Har du noen tips eller triks?

Jubel hver dag

Nå er vi inne i påsken, endelig. Det er en velkjent tid hvor vi spiser oss mette på påskeegg og gleder oss over at all snøen smelter.
Men hvorfor feirer vi egentlig påske? Det er jammen meg et spørsmål som blir tatt opp hvert år.
Jesus døde.
Javdel ja? Hva om man ikke er kristen, skal man ikke få lov til å feire påsken da?
Dette er da veldig feil, mener nå jeg.
Hvor kommer da påskeharen inn? Jeg kan ikke huske å ha hørt at det var noen hare, eller noen annen gnager for den saks skyld, rundt krybben da denne Jesus skal ha kommet til verden.


Dette er ikke kritikk mot kristne, men kritikk mot de som ikke lar folk få feire når de vil. Jeg som ikke-troende vil gjerne få være med å lete etter påskeegg og si "God påske!" til dem jeg vil.
Jeg feirer påsken for å hedre den haren som alltid bringer glede og legger egg med godis (oj..?) til alle som fortjener det og fortsatt bør få det.


På samme måte feirer jeg jul, for å glede meg over alle de små gleder som kommer med mannen i rødt.
Man kan da feire navnedag, halvtårsdag, bryllupsdag, eller annet akkurat som man vil. Hvorfor ikke andre høytider? Det er noe å feire hver dag. Vi har våknet opp nok en gang. Får lov til å leve litt til. Og dessuten, noen blir født hver dag. Det er fødselsdagfeirin hver dag!
Jeg vil juble hver morgen, uansett grunn. Om det følger påskeegg, roser, klemmer eller julestrømper, er dette bare en liten bonus.

Hver dag skal nytes. Og nå i påsken har vi fri, så vi kan feire når, hvor og hvordan vil vil. For hva vi vil. Dette er herlig. Høytid; kristen, muslimsk, jødisk eller ikke, den skal få oppleves av de som vil være med.
Jeg vil være med på påsken, og det skal jeg jammen meg.

Storstilt.

Testungene

Mange mennesker fra kullet 1990 er alltid oppgitt over hvor mange ganger de blir brukt som prøvekaniner innenfor utdanningssektoren.
Barneskolen var jo chill, så man merket ikke stort til det. Ungdomsskolen var en lang testkjøring, så kom videregående.
Når man starter på videregående er man fullstendig ansvarlig for egen læring. Lærerne er flinke til å påpeke det hver gang noen har noe negativt å komme med. ''Men vi gjorde jo dette igår, bare på nynorsk??'' ''Voff, DET ER DA FRIVILLIG SKOLE, bjeff!!''
Det må man bare finne seg i da? Om man skal få en god karakter i faget og fullføre vgs..

Det kommer stadig opp skrikende artikler og innlegg i avisene om unge mennesker som ikke takler presset og dropper ut av skolen. 1 av 4 elever hopper ut av vgs!!

Dersom denne trenden skal snu, tror jeg ikke det hjelper å motarbeide elevene, når mange kun presterer det beste de klarer.

Idag fikk vi beskjed om at vi måtte gi oss selv en midtterminsvurdering. Jeg syns det er bra med disse og at vi er en skole som har det opplegget er vel og bra.
Men fylle den ut selv? Hvordan skal vi fortelle oss selv hvordan vi skal oppnå bedre karakter? Det er dette lærerne er her for, er det ikke? Å gi oss råd om hva vi bør jobbe mer med for å bli flinkere?

Om vi hadde levert denne vurderingen og fått tilbakemelding på den, hadde det vært greit.. Men fortsatt ikke optimalt. Får vi tilbakemelding? NEI!
Dette er den siste midtterminsvurderingen vår noensinne. Den aller viktigste. Så endrer de systemet nå? Det er snakk om én vurdering! EN!
Hva skjer om vi tipper at: ja, jeg jobber bra i norsken, høy måloppnåelse her!'' også er det helt feil, men vi får ikke vite det før vi får vitnemålet. ''Her tok du jaggu feil vesle 90barn! Svak 3'er på deg!''
Høres dette rettferdig ut? Er det rett og rimelig å forlange at elevene skal forbedre seg uten veiledning?
Sykt, sykt, sykt...

Samvittighet og trygghet

På skolen idag kunne man høre den samme gamle dingelyden fra rektors mikrofon.

En stakkars elev hadde opplevd innbrudd på bilen sin. Låsen var dratt ut av døren og hang og slang langs bildøra. Det var (unnskyld fornærmelsen) en ikke-så-fin bil som ble ''antastet'' og ingenting ble stjålet. Mistenksomheten og tvilen skummet igjennom hodene på alle de andre bileierne på skolen da beskjeden kom ut. ''Hvorfor ble det ikke stjålet noe'', ''Det må være noen han kjenner'', ''Herregud, hva med bilen min da''.

Senere på dagen oppdaget en i klassen min at hennes bil var påkjørt, det var hull i støtfangeren, synlig etter et hengerfeste. Nye spekulasjoner dukket opp blandt elevene. ''Var det samme karen?'', ''Uhell? Hvorfor ingen lapp på ruta?''

Heldigvis var dette de eneste tilfellene som jeg vet om. For idag! Hva skjer med samvittigheten til folk? De som har utført de forskjellige tingene, må jo ha vært folk av ekstrem dårlig moral. Hvor er tryggheten vår nå når vi ikke engang kan parkere på skolen uten å lure på om den fortsatt er der når vi skal hjem? Det er greit nok at man ikke skal la tingene sine ligge igjen og huske på veska når man tar en tur i kantina. Men jeg tror neppe det blir så godt motatt om noen ønsker å gå med bilen sin i bånd eller kreve overvåkningskameraer med oversikt over alle bilene, som skal være tilgjengelig for alle.

Jeg syns det er råttent gjort å gjøre noen sånt, spesielt når man selv går/jobber/besøker skolen. Man tar jo ikke en liten snartur opp på Frogn VGS for å rygge inn i biler og nappe ut dørlåser, bare for å slå ihjel litt tid. Jeg vet at jeg ikke har et ønske om å bruke alle mine friminutter til å sjekke hvordan bilen min har det hver eneste dag.

Føler du deg trygg?

Glede

Det beste jeg vet om er å glede seg til noe. Følelsen av at noe stort snart kommer til å skje.

Dersom man gleder seg til noe er det jo desto lettere å glede andre, tror jeg. Gleden må jo sees på som en heldig ting. Ikke alle har noe å glede seg over like ofte. Noen gleder seg til hver eneste dag. Noen gleder seg til de store dagene, som jul og bursdag. Jeg gleder meg over veldig mye tror jeg, og det er vel en ganske god ting å tenke på. Jeg gleder meg til neste tur jeg skal på, vet ikke helt når det blir, men jeg gleder meg. Jeg gleder meg til neste gang jeg skal leke ute i sneen, noe jeg har gjenoppdaget på mine eldre dager.

En felles glede for mange er vel russetiden som snart kommer. Russeklærne er allerede sendt ut og alle venter spent på hva de skal prøve først. Gleder skal deles, og jo flere som deler jo større blir vel gleden. Man må snakke om gledene i livet og ikke om andres ulykke eller hva man haaater mest av alt i hele verden. Man skal kunne glede seg over fellesskap og stunder sammen. Glede seg over fortiden og glede seg til fremtiden. Kast de vonde minnene og de grufulle ting som venter i søpla. Dra ut gledeligheten fra smilet og fortell alle at du gleder deg til du får den jakka du har bestilt, den teltturen du har planlagt og den valpen du skal hjem til.

Glede kan ikke brukes opp, det er det fine med det. Gleden blir bare større om du deler den, og den forsvinner ikke selvom noen prøver å hysje på deg, "nå har du mast om daten din i hele dag, hallo! den er på fredag!" Du har lov til å glede deg i stillhet, dersom du vil overraske noen med hvor ekstatisk du har følt deg hele uken. Kribler det i magen kan du få le selvom ingen vil skjønne det. Kanskje de gleder seg over det samme? Dersom noen har det trist og leit, vil du nok klare å dele din glede på en subtil måte, selvom du mest føler for å hoppe i taket.

Gled deg over at du får en ny dag når du står opp. Håp på gode nyheter og fint vær. Norge er et vakkert land og du kan glede deg over at du bor akkurat der du bor.
Vårmånedene nærmer seg, den mest spirende og kilende tiden i året. Gled deg over tiden du har sammen med andre, tiden som har vært og alt som vil komme.

Hva gleder du deg til?

Dyr vi skulle hatt i hagen..

Jeg kom her om dagen til å snuble over min utflytta storebrors tidligere permer fulle av fakta om dyr og natur. Jeg blar igjennom pattedyrseksjonen og oppdager en helt egen side om yndlingdyret mitt fra jeg var liten.
Trebånd-beltedyret.
Det er det eneste beltedyret som kan rulle seg sammen som en ball for å beskytte seg og da blir den ikke større enn en grapefrukt! Deprimerende nok er dette et dyr som lever i ensomhet hele livet, om den ikke velger å forplante seg. De få som velger å forplante seg, får bare ett avkom i hele livsperioden sin. Dyret veier bare 2-3kg.
Hvor stilig hadde det ikke vært med en sånn lita kule i glinse-veska fremfor en rottehund (chiahuahua) ? Jeg kan ikke huske hvorfor dette dyret ble mitt utvalgte yndlingdyr da jeg var liten. Det må ha vært at den kan bli en ball..
Om jeg hadde hatt et beltedyr i hagen skulle den ha hett Klinke. Som i klinkekule. Pussig nok, kunne jeg et dikt utenat da jeg var fire som handlet netopp om klinkekuler.. Av Erik Bye var det vel..
Ah, trebåndsbeltedyret. Jeg håper du aldri blir utryddet og at jeg møter deg i egen person en dag.

Typisk norsk å være god

Det var ordene til sexyass Gro Harlem Brundtland..
Det kan tolkes på flere måter. Og jeg må få si at jeg har sett mange som virkelig tror på det.

Hver eneste dag legger jeg merke til hvor utrolig mange nordmenn som tror de er veeldig viktige. Selvfølgelig skal man få lov til å ha god selvtillit og kreve det som rettmessig er sitt. Men det skaddaværamåtepå! Alle er like viktige.
Når jeg var liten og gikk hjem fra skolen smilte jeg alltid og sa hei til alle som måtte være så heldige å krysse min vei. Det vil kanskje bli sett på som creepy idag, men hvorfor skal det da det? Er det ikke slik at smil smitter..?
Nordmenn har for mange fordommer mot andre, og sitter veldig høyt og godt på pæra.
Hva med å åpne døra for andre litt oftere.. smile, selvom du er sliten og kanskje si hei til litt flere?

Jeg håper på et mer åpent og takknemlig Norge. Vi har det så bra, og det er ikke frekt å vise frem for alle at du er glad mesteparten av tiden.

Jeg personlig har både gode og dårlige dager.. og er ikke redd for å vise hva jeg føler eller hva slags forventninger jeg har til reaksjoner fra dem rundt meg.
Som jeg sa i mitt forrige innlegg:
Ingen vil avskrive et helt ærlig vesen. Uansett hva som gjelder. Du vet det selv ikke sant? Hvorfor ikke sjanse og sløse med smil :D